Livet som mamma til Nicolai og Filippa

onsdag 9 september 2009

Bamse, Velkommen hjem!

Min elskede sönns elskede bamse har kommet hjem etter 2 måneder borte vekk!
Den fulgte med min sönn på dagis uken för sommerferien, og ble glemt igjen der. Dagen etter da vi skulle forsöke få med han hjem var han sökk vekk!!
Ingen Bamse noe sted. Personalen hadde heller ikke peil på hvor elskede Bamse var.

Men i dag ringte min elskede meg på jobben og fortalte at Bamse hadde kommet til rette igjen.
Jeg ble så glad jeg, holdt på å begynne å grine fölsom som jeg er.
Bamse er en veldig god venn som min sönn fikk av sitt söskenbarn når vi fikk besök på sykehuset. Så den har fulgt med i vått og tört i snart 5 år. Den har blitt operert i armer og bein etter sliteulykker, og varmelysulykker. Den er ikke lenger like babyblå, heller litt mot det skittengrå nå. Utallige bestikkelser for å få puttet kjäre Bamse i vaskemaskinen....takke seg til törketrommel så Bamse törker fort!

Men nå er da vår lille Bamse hjemme igjen. Vi har savnet deg. Du minner meg om min egen Ungen fra jeg var liten. En pandabamse jeg fortsatt har. Slitt og sliten. Men et kjärt syn og masse gode minner bor i den lille bamsekroppen.
Her fölger en liten serie bilder av min sönn og hans faste fölgesvenn:-)















tisdag 8 september 2009

BM-besök och fönstertvätt

Fick en lätt energichock i morse! Satte igång med dammsugning....vi pratar golv, väggar och tak. Huset är ifrån lååångt innan man föddes, typ 1800-talet eller något, så damm hittar vägen i alla hörn. Sög även upp en stor svart hus-spindel och en brun mindre variant. Heheh!

Sen satte jag igång med fönstertvätt. Som tur e är inte huset stort. Men tog mig endå 3 timmar med allt från början till slut. Men bra blev det. Var på tiden också. Jag har bott här i lite över 1 år och detta var första gången*skäms*

Sen var det iväg till barnmorskan. Hade tid klockan 14. Väntade och väntade. Kvart över knackade jag på dörren och frågade om det fanns någon där(min vanliga BM är sjukskriven så var skickad till en annan ett annat ställe). Nja, jag hade inte tid förrens 14.30 fick jag veta.
Nehej, jag hade lappen hemma på kylskåpet där jag snyggt och prydligt hade skrivit 14. Men spelar ingen roll, jag hade ju endå inget annat för mig.
När jag väl kom in blev jag väl bemött. Hon va jättetrevlig. Lite ovan i dom lokalerna var hon, men gud va mysig. Bred skånsk dialekt och urcharmig:)
Min son och jag fick lyssna på lilla frökens hjärta-pärta, gjenomsnitt på 140, och mätte magmått. 28 cm livmoder tydligen. Heeeelt normalt. Hah, inte tjock!

Något resintyg fick jag inte med mig denna gång. Hon sku skicka med posten istället.

Spelar ingen roll egentligen, bara det finns till hands innan 2 veckor:) Italia!

Nej, nu har vi degat tilräckligt framför datorn. Farmvillat på Facebook och skrivit av mig. Nu ska sonen nattilullas snart. Dagisdag imorgon:)

söndag 6 september 2009

Uke 27




Fikk min lille tass av en sönn til å fotografere meg og magen. I dag er vi 27 uker på vei. Noe sånt som 13 uker igjen. Og vi gleder oss masse!!

Värste treningspasset ever!

Jahapp! Magen begynner på alvor å bli hakket for stor for de sysslene jeg normalt bruker ta for gitt.
Som for eksempel i går da jeg måtte krype til korset og be min kjäre om hjelp til noe så dumt som å shave bikinilinjen. Joda, det skulle vel gå greit. Gikk veldig greit og det da. Men å väre avhengig av noen til hjelp av det föles vel så där.
Men det ble bra, og da var det en stund til neste gang.
I dag har jeg fått hjem sönnen igjen, etter en uke hos sin far. Godt med barnefri, men jaggu godt å höre stemmen hans...og få kjenne de varme knusende gode klemmene igjen<3

Når han vel var hjemme skulle han bade etter en heldag i bil, og deretter bare pedikyr.....da min lille 4-åring har fått den fine uvanen å bite fingernegler.
Kanskje man skulle gjöre det på seg selv også?... og lakke tåneglene etterpå..

Jo jöss! Når selve klippen var over var jeg selv overbevisst om at jeg hadde gjort unna årets värste aerobicpass. Gjennomsvett!!! F... eller!
Slo en pling til min mor og spurte pent om hun kunne hjelpe med å lakke tånegler för avreise til Italia om 2 uker. Det der vil jeg ikke spörre min mann om, eller selv forsöke meg på.
Hva mer morsomt kan man vente seg mon tro?

Nei, nå er det slenge seg på soffan og nyte kvelden:)

fredag 4 september 2009

11 dager igjen...

Oh, store glede! Jeg har nå (igår) fått svar på min söknad om det som i sverige kalles for Havandeskapspenning. En slags erstatning som gjör at man slipper jobbe om man har en fysisk krevende jobb. Noe en skal vite at jeg har. Mye tunge lyft og stå stå stå! Helgen som var var helt herlig. Avsluttet min 6-dagers uke med å jobbe kveld. Trodde jeg skulle väre dödsleten, men var i skremmende fin form. Det er jeg ikke nå. Akkurat som kroppen har forfalt litt mer for hver dag..
Ryggen verker. Lille fröken-rundt-om-kring har show der inne stort sett hele tiden virker det som. Magen står som i en bue as I write:p Hun hopper og spretter..ikke bokstavelig.. men det föles slik.
Den 2 oktober har jeg min siste arbeidsdag på nesten 1 år . Da går jeg i förtidspermisjon takket väre havandeskapspenningen. Og det skal bli godt. Kaller ikke meg selv lat, men nå bryr jeg meg filla om det:p
11 dager igjen. 3 dager neste uke, så 4 dager uken deretter. Så en ukes ferie midt oppi det hele, så er det 4 arbeisdager til... OG *pooof* hjem og ruge!

Nå er det snart nattan for meg og magen. Rundt 20:30 hver kveld gjesper jeg stort og venter på at puta skal rope.

Snart krype ned under dyna og sovne til pusten av min mann. Elsker deg!