Smil til babyn, og den smiler tilbake...

Min lille elskede datter begynte å smile når hun var mellom 3 og 4 uker gammel.
Men igår fikk jeg endelig et bevis på det. Hun ser kanskje litt rar ut, men for meg er det noe av det nydligste jeg som mor kan tenke meg å se.

I går kveld prövde jeg meg på en ny vri ang leggedags. Istedetfor å la henen ligge i kurven eller i våre armer fram til leggedags, var jeg fast bestemt på å legge henne i sin egen seng litt tidligere enn vår leggedags.
Begynte ved 22-tiden tror jeg. Og var inne hos henne et 4-tal ganger för hun fattet hintet og sov!
Da hadde jeg ammet litt, vugget henne i armene mine og deretter lagt henne ned i sengen.
Etter 4 gangen tror jeg det var sov hun stokk stein.
Men natten ble desto värre;)

Hun våknet så og si HVER eneste time natten gjennom. Ikke mye sammenhengende sövn å oppdrive denne natten nei. Ikke alltid hun ville ha mat heller.
Nei, noen ganger våknet jeg av en alvorlig grynting og snöfting, etterfulgt av erergisk sutting på hender og fingre.
Prövde å amme henne, men totalt uintressert. Ville bare kose, närhet.
Og slik holdt det på til vi sto opp etter frokosten 7.30.

Nå har vi nettop kommet hjem fra Granngården i Tanum, kjöpt nytt fôr til sauene da det har värt mus på besök i de gamle sekkene. Og sauene vil ikke spise musinfisert musebäsj. På lasset hjem fulgte det også med 2 fôrbötter... MED lokk!

Sönnen er ute i sprengkulden (-19) og leker, mens lillemor og jeg fyrer til krampa tar oss her inne..... snart ut å hente mer ved og. Äsj!

Lite sövn og BVC-besök

Sovet veldig få timer i natt. Dritmorsomt! En liten fröken var extremt urolig og skrek det meste av gårskvelden. Sönnen har sovet hos sin morfar inatt, og det er jeg glad for akkurat nå. Det endte med at jeg sovnet på soffaen og lillemor i kurven i stua.
Sovnet rundt 03.00 tiden, og hun våknet for mat rundt 05.45 tror jeg klokka var. Jeg havnet i koma på soffaen igjen, og våknet av matfröken 07.45.
Shit!
Jeg hadde en erindring bak i hodet om at vi skulle väre på BVC i dag kl. 09.00.
Joda, ganske riktig. Jeg kastet meg i dusjen, heldigvis sov lillemor gjennom det, og fikk på meg klär i en fart.
Av med pysj på lillemor, på med klär og ut i bil. Takke tusan for 4-hjulsdreven bil!
Det hadde snödd en del igjen igår kvled og inatt, så det lå et fint lag snö på veien som ikke hadde blitt måket bort enda.

Idag veide hun 4790 gram, var 53 cm lang, og hodets omkrets er nå 36,5 cm.
Så hun går opp rundt 300 gram i uka +/-, og det er bra. Mamma har nok mat hvertfall;)

Idag skal dagen tilbringes på soffan, ingenting skal gjöres. Mann hjemme, sjuk. Sönn kommer vel etterhvert.

Ha en fin dag=)

Det snööör....

...det snööör, tiddelibom!
Ja, det skal jeg jaggu love deg at det har gjort det seneste dögnet. Rundt 30 cm eller så har lavet ned. Skikkelig digg emd ordentlig vinter. Håper bare det holde seg.

Syns faktsik skikkelig dårlig her, men det snödde så og si vannrett her i morges på grunn av vinden. Snöen ligger i driver. Masse snö!!! Digg!

1 mnd gammel... Smil!

Lillemor er 1 mnd gammel idag. Hvor tok den mnd veien tro??? Skremmende hvor fort tiden går. Syns liksom ikke jeg har kost meg nok med henne denne mnd. Men hvordan gjör man det?
En 5 år gammel sönn vil ha sitt, mann vil ha sitt, og jeg selv vil ha litt tid til annet enn gulp, pip, amming og mann+barn. Selv om det er akkurat det som står i fokus om dagene.

Hun festet blikket etter ca 2 uker. Holder hodet opptil ca 10-15 sekunder för hun begynner å bli litt nikkedokke, jeg syns det er ganske lenge for å väre så liten...og hun begynte med det allerede ved 2 ukers alder. Mulig hun er styrtnyskjerrig og må få med seg alt...
Nå har hun begynt å "leke", fekter litt etter det som henger rundt henne i kurven, og hun har smått begynt å "prate".

Hun pep litt for mat nå netopp, og da jeg stakk hodet over kurven og sa "HEI" lyste hele barnet opp i et eneste stort SMIL!! Gjett om mamma ble lykkelig da ä?!
Finnes det noe finere, eller sötere enn det förste smilet?
Hun har dratt på munngipene för, men ikke som idag. Og hun fjollet litt innimellom maten, og da kom det enda et smil....riktignok veldig lokket frem av en mamma som selv smilet fra öre til öre.
Babyer elsker å herme og ape etter...
Prövde, men klarte ikke lokke fram noe smil på film, men sender ut en snutt av henne likevel.

Det hun får i seg på filmen er Minifom-dråpene mot kolikk jeg skrev om i et tidligere innlegg her: http://rosapaarumpan.blogspot.com/2009/12/kolikk.html.

Julaften ble tilbringet hos min storebror og hans familie. Pappa var der også. Kvelden var koselig, lillemor skulle selvfölgelig spise mat hver gang jeg skulle sette meg til bords, så jeg hang litt etter de andre i matveien hele kvelden...men hva gjör vel det;-)

Barna og vi selv fikk så utrolig mye fint!

Min bror er stor som et troll og lillemor sovnet i armene hans en stund utpå julekvelden. Se bare på störrelsesforskjellen på hendene deres..... eller hennes hånd og hans tommel!!

GOD JUL TIL ALLE DER UTE.....

I går kveld gikk jeg og sönnen ut i låven med en skål gröt til Nissen. Når vi våknet i dag tidlig og gikk ut for å se om Nissen hadde värt på besök, lå det 2 små pakker der...og ei tom grötskål!

Nissen hadde lagt igjen en pakke til hver av de herlige små.

Sönnen fikk pepperkakepysjamas, og lillefrökna fikk Nissekjole.

Liten Nissemor:

Liten Pepperkakemann:

Juleskinka ble ferdig igår kveld. Mannen og jeg spilte yatzy som vanlig, så en Beck-film og koste oss. Og frökna var uvanlig rolig denne kvelden.
Kan kanskje ha noe med at hun fikk en behandling hos kiropraktoren igår + at hun får de Minifom-dråpene(http://www.familjeapoteket.se/Templates/SearchResult1.aspx?CMS_SearchString=Minifom&WebSiteID=005c5d81-f0fe-4dfe-b95d-b004c16fbcd3&gclid=CMrv5P3k7p4CFYWD3god6TOcew).
Jeg velger å tro det hvertfall. Hun var ordentlig kos og god, og ikke minst rolig/avslappet hele dagen.
Godt for henne å slippe magevondt, og å få löst opp litt i spenningene som sitter mellom skulderbladene og i korsryggen.
Nå skal mamman sette seg godt til rette i soffaen, for nå begynner "Tre Nötter til Askepott". (Riktignok på dvd som måtte kjöpes inn). Det betyr JUL!!

"Det er ikke pakker og mat som er best,

det er heller ikke glöggen som varmer mest.

Men nemlig èn ting man ikke kan ta i,

og det er tanken på alle dem man er glad i."

Ammetåka here I am *sukk*

Ja, som beskrevet over her så er jeg godt innpakket, eller ska lvi heller si innsyltet fra topp til tå i den berömte ammetåka.
Japp. Med begge beina.

Ammetåka er beskrevet med enkle ord slik:
Man går inn i en slags transe som innebärer at man tenker på alt som har med barnets ve og vel å gjöre, man går helt opp i barnet på en måte. Og det er jo for barnets del veldig bra. Ja, helt enkelt nödvendig for at barnet skal få det best mulig i sitt nye liv utenfor magen.

Men slitsomt nok går denne såkalte tilstanden ut over absolutt alt annet.
Man kan fint gå i en matbutikk og handle bleier, ammeinnlegg, babyolje og hva det måtte väre, men å kjöpe et enkelt bröd, nei det er umulig å få med seg om man ikke har skrevet ei kort og enkel handleliste.
Ja, selv da er det mulig å glemme. Ammetåka gjör blind også tydligvis.

For de som har födt og stått godt plantet med beina i denne tilstanden vet hva jeg skriver om. Det finnes sikkert flere grader av denne sinnsykedommen som jeg velger å kalle den, men den er der uansett.

Husker ikke helt når tåka begynner å letne, men tror den går sånn på den magiske 3-måneders streken. Da ALT tydligvis "går over".
Behöver man virkelig 3 måneders tilvenning på å få et knött i hus?
Var lenge siden sist jeg gjorde dette, så vi får da se...

To be continued!

OG GOD JUUUL!!!

Kolikk?...

Lördagen var som tidligere skrevet bursdagsselskap for sönnen. De var riktignok ikke fler enn 3 stk, men de hadde det göy og koste seg likevel.
Djungelland, men jeg hadde fullt opp med ei klarvåken og oppmerksomhetssyk fröken, og et sladdeblad i reserve.

Og jeg fikk et bra tips av mamman til den ene gutten. Hun har også en sönn på 11 mnd som slet med samme sak som vi sliter med på lille fröken. Skrik på kveldstid. Kolikk kaller visse det for.
Jeg gjör det ikke. Kaller det kolikk altså. Selv om hun skriker og er urolig så og si fra rundt 19-20 og fram til over midnatt.
Jeg har nemlig fått for meg det at kolikk er nesten konstant skrik i mer enn 3 timer pr. dag på grunn av magesmerter/kramper.

Hun promper riktignok mye og virker ha litt magetröbbel, men hun skriker ikke og vräler ikke i ett. Bare urolig, sinnabein(sparker som på en trampesykkel) og powernapper bare. Sovner ikke lengre stunder enn 10-15 min max i löpet av hele kvelden.
Slik har det holdt på siden vi kom hjem fra sykehuset så og si.

Så vi har hatt öynene i kryss og nesten sovet på skift. Gubben har gått oppe med henne på kvelden/natten, og latt meg sovne tidligere. Mens jeg har stått opp tidlig og latt han sove lenger på morgenen.
Fant en artikkel om amming med et bilde i et blad som beskriver så utrolig bra hvordan jeg har fölt meg de siste ukene, og jeg lo så jeg grinet da jeg fikk se bildet:


Tilbake til lördagstipset: Hun hadde tatt med seg sönnen til kiropraktor! Fordi at mange spedbarn tydligvis får stiv nakke og andre ubehagligheter som fölge av födselen helt enkelt. DÉT skal jeg pröve tenkte jeg, og mandag bestilte jeg time. Onsdag 23/12 kl. 10:15 skal vi dit, altså imorgen. Skal bli spennede å se hva hun sier om frökna.

Lördag kveld var Italia-gjengen på julebord. Barnefri hadde vi også, bortsettfra frökna som fulgte med og sov seg gjennom det hele. Spiste pinnekjött jeg. Og så glemte jeg jo bort at ammende törster extremt mye, og det ble jo ikke bedre av at pinnekjött er salt. Det gikk med en og annen kanne vann den kvelden ja.

Lillefrökna var kledd opp for kvelden også:
SÅ SÖÖÖT!!

Ellers denne uken har jeg kost meg i selskap av venninner og familie. Värt på julegaveshopping, og grötmiddag hos min mor og stefar på söndag.

Leverte sönnen på dagiset i morges. Kom inn på samtale om at frökna skal til kiropraktor imorgen. Da fikk jeg enda et tips. En av de som jobber der hadde prövd noe som heter Minifom(http://www.fass.se/LIF/produktfakta/artikel_produkt.jsp?NplID=19720825000037&DocTypeID=7&UserTypeID=2) på yngste sönnen. Hadde funket supert etter et par dagers bruk. Så idag når lillefrökna, sönnen og jeg gjorde unna siste juleshoppingen tok vi turen innom apoteket og handlet inn dette middelet. Ufarlig er det også. Det liker vi! :-D Så får vi da se. Oppdatering kommer om noen dager på hvordan det funker. Googlet det, og utallige har prövd det med hell og lykke.

Hvorfor opplyser de ikke om det på BVC??? Jeg har jo fortalt hvordan vi har det. Har mannen og jeg gått utslitte og trötte lenger enn kanskje nödvendig?
Dritt altså!

Lilltjocken

Litt dårlig på å oppdatere om dagen. La netopp igjen en kommentar på http://www.familienklungreset.blogspot.com/ om hvordan menn er litt dårlige på å få gjort noe veldig enkelt, men jeg tror jaggu jeg ikke er noe bedre selv*rödmer*. Noe så enkelt som å legge igjen et innlegg er vel ikke så vansklig og tar virkelig ikke lang tid!

Så her kommer en minioppdatering av torsdagen, for da var vi å veide lillefröken som har fått nytt kallenavn: Lilltjocken. Hun begynner å bli ordentlig god og rund, spiser og vokser ivei. Kinnene er trillrunde, og lårene begynner få fler og fler valker:)

Hun var nå 52 cm lang, veide 4310 gram og hodet var 36 cm.
Så hun har gått opp nesten 300 gram på ei uke igjen.
Og pappa fikk skrevet under på farskapspapirene. Noe ha nogså gjorde på sykehuset, men det rekker ikke skjönner du. Må gjöres i Sverige også, så man virkelig får konstantert farskap. Teit, men det ble gjort hvertfall. Ikke at han kunne sprunget fra det farskapet, jentungen er farlig lik sin far. På samme måte som min sönn. Minikopi av sin far:p

Nå skal jeg ta med meg sönn og datter og reise til Djungelland på Nordby Shoppingcenter. Sönnen skal ha barnkalas der siden mor er skapelig trött og släkk(föler meg litt rävva mor som ikke stiller opp med det hjemme), og huset er på omtrent ikke kvadratmetre-nok-til-å-huse-masse-småbarn.
Men sönnen er storfornöyd, så da så. Det er det viktigste!

Hei og hopp og ha en strålende fin vinter-lördag!

5-år gammel Lucia-gutt!

Igår var det Lucia-dagen. Den 13 desember.

For 5 år siden kl. 20:36 var det en liten guttepjokk på 3270 gram som så dagens lys på Fredrikstad Sykehus avd. B2.... Han var 50 cm lang. Og han kom til å bli min store glede og stressfaktor de kommende 5 årene...og de videre årene framover også tipper jeg;)

Jeg vet til dags dato ikke hvor de 5 årene har tatt veien, de har gått så fort! Skal de neste 5 årene stikke avgårde på samme vis? Hvor mye kommer jeg huske av de årene? Hvor mye kommer jeg gå glipp av?
Jeg har lyst til å suge til meg hver bevegelse, hvert ord, hvert smil, og alle klemmer! Jeg kjenner jeg gruer meg til han kanskje kommer til det stadiet der han ikke lenger vil väre min lille gutt. Den lille gutten jeg har båret i min mage i 9 mnd, den lille tassen jeg har ammet og kost med. Kost meg med, og nytt synet av. Kranglet med og kjeftet på. Lekt med og levd med.

Jeg föler meg heldig over å få gleden av å väre hans mamma. Vakre lille sönnen min!

Ut på biltur... aldri sur :-D

Idag har har vi hentet storebror. Han har värt hos sin far som bor i Linköping 50 mil bort. Så vi bruker mötes på halvveien i Falköping på McDonaldsparkeringen:) Og tradisjon tro bruker jeg stoppe å fylle bensin på 3 Älgar Värdshus ved Grästorp. Der stoppet jeg og lillefrökna idag også. Da var det matdags for fullt! Ammet mens jeg satt i bilen jeg. Og etterpå smalt det til i bleia. Monsterbleiedelux!
Hun bäsjer og bäsjer og det virker som det aldri skal ta stopp. I dag var konsistensen SKUM! Skumbäsj!
Ja, jeg vet. Helt teit og utrolig å henge seg opp i bäsj. Litt barneskolestadie å väre fasinert av det. Hun har nemlig en tendens til å legge fra seg litt i bleia, og når vi vel letter på den for å ta av, så fortsetter det å komme for fullt.
Idag ble bleieskiftet gjort unna også i... ja akkurat: bilen:) Gikk så fint så jeg var tvungen til å ta bilde.


Vi var hjemme rundt 15. Sönnen fyller 5 år på söndag. En liten Lucia-gutt. Så jeg satte igang med å lage sukkerbröd til blötekake. Men lille frökna ble utålmodig og oppmerksomhetssjuk, så mamman ble avbrutt i tide og utide.
Da bar det ut i låven for å hente fram vippestolen som har stått der på vent.
Idag tok vi jomfruvippen. Og jaggu fnket det også.
"Vipp vipp" og der sov lillemor. Så fikk mamma mekket muffins også!
Gelé gjorde jeg klar igår.

Nå gjenstår juledukstryking og kakepynting i morgen så er alt klart for den kommende 5-åringens store dag.
Men nå er det finale i svenske Idol. Så potetgull og Härrljungacider står på menyen og kos med mann og minstefröken.

Snakkast!

Vokser så det knaker...

Jeg begynner med det negative jeg, så får vi det unnagjort i en fei.

Gårdagen ble avsluttet med frustrasjon, grin og skrik.

Ok, frökna er urolig på kveldstid, begynner rundt 20-tiden, og fram til rundt 23 bruker hun skrike, veive og fekte, henge i puppen uten å väre sulten og at det i det hele tatt hjelper på hva det-nå-enn-er-som-plager-henne.

Og siden det blir litt lite sövn på oss 2 voksne blir det litt frustrende og slitsomt at uansett hva vi gjör så hjelper det ikke.

Nei,det er ikke kolikk! Sönnen var likedan, og barnmorskan fortalte idag at det er veldig normalt...men gir seg rundt 1-2 måneder ca. Jahapp, bare halvannen mnd igjen da;)

Neida, men i går kveld ble jeg litt opprört. Hun skrek trösteslöst, jeg ble stresset og satte i å kore frökna. Mannen ble frustrert over at vi begge tutet. Så endte med at jeg sovnet på soffaen litt etter 01.00 når hun omsider hadde sovnet i kurven sin. Og mannen tok soverommet.

Mye hormoner ute å går, mye vondt i hodet av lite sövn, ammetåke, og fölelsen av alt som bör/må gjöres! Egentlig har jeg rett til å gi faen og bare slappe av, men duktig-flicka syndromet sitter sterkt rotet i denne kroppen.

Vanskelig. Og vil helst klare alt selv. Går på en smell. Dritt!

Så idag har faktisk ikke mye blitt gjort. Skulle egentlig hentet höy igår, men ble utsatt til idag. Mannen fikk bonden til å kjöre höyet hit, så slapp jeg hente. Det var snilt. Jeg fölte virkelig IKKE for å gjöre det. Lillemor har värt snill idag, litt veivete rett för bonden kom, men Farmville-musikken tok henne med seg til drömmeland mens mamsen sprang ut i 10 min og lempet höy:)

Jaggu kom ikke Farmville til nytte også ;p

Klokken 15.00 hadde vi tid hos BVC for veiing og måling. Hun hadde gått opp 300 gram i vekt! Glad i mat, spiser bra.

Målene var i dag: Vekt: 4090g, lengde: 51,5 cm, hode: 35,5cm.

Så her god og rund har hun blitt. Og jeg elsker henne så mye!

Imorgen skal sönnen hentes hjem igjen:D Han fyller 5 år på söndag! Skal bli så godt å se han igjen. Han har ikke värt borte mer enn noen få dager, men jeg savner MASSE.

Lite söööövn...

Hva gjör man når man har et lite stykke bebis som nekter å sove i egen seng? Som nekter å evnt. ligge i midten av store senga oppe ved hodeenden?
Jo, dette er da min forsökskanin på dette området. Lille frökna.
Sönnen sov selv fra förste dag, men til gjengjeld ville han ha mat annenhver time istedet, noe frökna gjör bedre enn han. Her spises det ca hver 3 time. Noen ganger smygspises det mellom måltidene også, men i hovedsak hver 3 time. Ibland 4.

Dette med sövn. For nöyaktig 2 uker siden sov jeg tydligvis min siste "8-timers" på en veldig god stund...det virker slik. Nå er det derimot 5 timer max som er den nye trenden som vi har slengt oss på. Mannen borskjemt får kose puta litt extra faktisk.
Hun har siste nattmat rundt 5, så litt rutiner på det har det alt blitt. Men da er mamman såpass våken(om man kan väre våken ved 5-slaget) at hun ikke sovner om igjen. Noen ganger fölger lillefrökna med opp, andre ganger forblir hun i senga godt inkröpet under pappas arm(av alle steder).
Og vi snakker hodet godt oppkjört i armkroken!
Forrige uke kjente jeg lukten av deodorant av den lilles hodehår. Ellers er hun snill som et lam.
Har gjerne litt skrik og ubehagligheter på kveldstid. Begynner gjerne rundt 20, og fra og til fram til mammas og pappas leggedags ved 23 tiden. Gjerne litt etter det og. Inatt kom mannen inn i seng rund 03.00 for å legge seg og lillen. Da hadde jeg fått sove siden 23. Mat på menyen, så nattings videre fram til 5, og deretter 7. Da sto vi opp.

Sönnen ble kjört til sin far på mandag, skal hentes igjen på fredag. Mannen begynte jobbe igjen denne uken også. Så nå er det bare oss jentene som koser oss. I går tilbrakte vi et antall timer på Nordby og fikk unna litt julegaver.

Idag kommer min far for å hilse på.

Ha en finfin dag!

Förste möte med BVC 1 uke gammel!

Idag hadde vi time kl. 10 på BVC (barnavårdcentralen, på norsk: helsestasjon) for innskriving og förstesamtale etter födsel. Og så skulle vi veie lille frökna. Se om hun får i seg mat. Noe jeg iogforseg vet, da hun spiser bra, er fornyd og har begynt å få litt lubnere lår og bollekinn:)

Ved födsel veide hun 3640 gram, var 50 cm lang og hodets omkrets var 35cm.

Ved utskriving fra sykehuset fredag 27 nov var hun 1 1/2 dögn gammel og veide 3485 gram. Normalt at de går ned 5-10% i vekt på sykehuset(sönnen min gikk OPP 20 gram).

Idag veide hun 3790 gram. Blitt stor jente jo! Var fortsatt 50 cm lang og hodet 35 cm omkrets.

Navlestreng-knoppen ramlet av idag når jeg skiftet på henne på BVC. Ser litt vondt ut, og litt geggigt ut. Men det virker ikke som hun plages nevneverdig av det.

Hun har sovet skikkelig bra idag, värt våken lange stunder, 2 timer i morges.T itter rundt seg, men fokuserer ikke enda. Bäsjer som en gjödselfabrikk ifölge mannen. tar man av bleia kan man gi seg tusan på att det er bare å innvente et par trykk til når man löfter beina. Nesten som man pumper det ut av henne*ler*

Värt släkk dag. Mannen er en liten tur på jobben nå, dro for en time siden. En kunde trengte litt hjelp. Frökna har netopp spist, holdt selskap av sönnen ved barne-TV. Og så ville storebror holde lillesöster litt. Og jeg klarer ikke väre objektiv når jeg synes jeg har verdens fineste barn:)

Hmm, se hva jeg fant en uke etter...

For nesten nöyaktig en uke siden så jeg slik ut. Dette bildet er tatt 13:10. Jeg trodde jo jeg hadde noe på fölelsen så jeg tenkte oppdatere magebilde siden jeg ikke hadde tatt noe etter uke 33.

12 timer og 4 minutter senere var halvparten av magestörrelsen borte, og innholdet hadde sett dagens lys...jeg og samboeren hadde fått en datter.

Hun har så og si endevendt hele livet, det var en god stund siden sist jeg gjorde dette, föler meg nesten som nybegynner igjen. Men herlig herlig fölelse! Og man er jo på en måte nybegynner hver gang tydligvis, siden ikke ett barn er like.

Og det kan jeg skrive under på.

Sönnen ville ha mat annenhver time, lille frökna her spiser så og si prikk hver 3 time....men med litt ammekos innimellom. Melkesprengen har begynt å gi seg, hun tömmer bedre, og så har kroppen begynt å tilpasse seg hennes matbehov... endelig.

Vi koser oss, mannen begynner dra på seg en kraftig forkjölelse sammen med sönnen.

Det sterke kjönn har klart seg enn så lenge;)

Siden fredag hjemkomst har vi forbruket halvannen pakke bleier, netopp skiftet og fått på ren, så spraker det til igjen. Og da er det bare å begynne på nytt. Artig! Men så söt og sjarmerende som hun er så glir hun unna med det også:)

Slik ser hun ut nesten en uke etter födsel. Ukesbursdag til natten 01:14. Bare noen timer til...

I går kveld var det en som bäsjet ned hele seg. Da var det rett i vasken for å skylle den nedre delen av kroppen. Og det var en som koste seg i vasken på badet gitt. Hihi..

Rart å väre 2-barnsmor...

Hva har skjedd siden sist da?
Jeg har så smått begynt å lande etter å ha värt steinhöy på födselshormoner i litt over 2 dögn.
Dagen idag har ikke värt mye produktiv for min del, men mannen har da fått til ett og annet. Men la meg begynne med oppsummering av hjemkomst og förste tid hjemme på gården med et nytt familiemedlem:)

Fredag kom vi hjem på formiddagen. Dro ganske tidlig fra Fredrikstad Sykehus. Hadde hatt mulighet til å bli til på lördag om jeg hadde villet, men noe hadde jeg lärt siden tiden med sönnen der. Da hadde jeg spurt om en xtra dag, og fikk det. Men angret noe sjukt på det! KJEDELIG!

Så egentlig var jeg vel så og si klar til hjemreise allerede torsdag, men fölte det kunne väre greit å få natten over til fredag morgen. Sikkert et godt valg, og mannen var der jo med meg og Filippa. Koselig!

Fredag kveld kom min bror og svigerinne med sine dötre på 2 og 6 år på en tittetur.
Storebror fikk legobrannbil og politibil i storebror-gave. Vi fikk kjempesöt kjole og 2 bodyer.
Og ellers ble vel ikke mye annet gjort den dagen.

Lördag: Vi skulle vel egentlig bare en kjapp tur til Svinesund for å handle mat og titte på pris på et klapp-sammen-stellebord fram til vi får gjort klart vaskerommet. Å skifte på et spedbarn på gulvet blir litt aua-rygg etterhvert kom vi fram til.
Vi havnet på Nordby istedet. På en lördag. En lördag före jul.
Det betyr KAOS!
Men som den Nordby-jobberen jeg er og Svinesund-jobberen mannen er skulle det vel funke greit. Näh!
Sönnen var litt i ulage, og vi ble litt for irriterte. Så etter en time på centeret, vi fikk med oss både stellebord til 500-lappen og masse god mat, kom vi oss hjem. Hjem til skogen igjen.

Min far tenkte komme en liten tur. Det skulle bli kos.
Mannen begynte å montere stellebord så fort vi kom inn döra. Men den var vrang og monteringsdum, og gubben hadde lyst til å kaste driten ut av vinduet. Jeg ble lei. Lei meg. Jeg begynte tutgrine som den hormonstinne babyblueseren jeg er. Mann lei seg for at jeg ble lei meg.
Rare greier det der.
Denne dagen var vi slitne. Etter sönnens nattings havnet vi som 2 slips og en baby i soffan.
Godis, cola og beina opp. Verdens nydligste bebis i armene.
Og "Harry Potter & Halvblodsprinsen" på dvd.

Frökna spiste bra, noe moren syns var skikkelig digg da bryststörrelsen har öket fra stor til större-enn-man-trodde-var-mulig og som gjör vondt da masse melk sprenger og presser på.
Så mating gikk unna + at jeg fikk pumpet ut 100ml på ei flaske for å lette trykket.
Da vi gikk for å legge oss ville hun ikke akkurat bli plassert alene i babykurven. Jeg endte med å amme henne i sövn, legge henne i kurven, hun våknet og pep. Ammet i sövn osv enda et par ganger til jeg ga opp, satte meg ved pc´n og Farmvillet henne til den andre siden og jeg selv var zombie. Klokken hadde akkurat passert 01.30 för jeg kröp i seng og tok henne med meg. Sovnet på siden med frökna hengende i puppen.
Våknet halv 6 av sönnen som ville se barnetv.
Gubben fikk stå opp med de 2 små, mens jeg fikk sove selv en time til.

Dagen idag hadde jeg store forventninger til med å adventspynte og litt annet.
Dårlig med det. Kom meg i dusjen ved 13-tiden, etter å ha gjort ikkeno hele dagen. Mannen har sparklet og fikset på det kommende vaskerommet.
Men nå er det pysjing og bading av eldstemann, gubben har sovet en goood stund på soffan, frökna spist annenhver time omtrent og jeg henger her. Snart kveld!

Og håpe jeg slipper nattesitting igjen:) Men sövnen kommer vel iordning om et par mnd..

26 NOVEMBER 2009, kl. 01:14.....

så du dagens lys 9 dager för termin.

Du veide 3640 gram og var 50 cm lang. Hodeomkrets var 35cm.

Natt til torsdag..

Väret var grått og trist, regnet og blåste.

Mamma hadde hatt magevondt hele dagen. Men det hadde hun jo hatt til og fra den siste uken.

Men spenningen var alikevel der...tenk om. Pappa kom hjem fra jobb litt för 20. Hadde tatt med seg kylling og potetmix til å putte i ovnen da mamma ikke hadde laget middag. Fölte seg rar..

Men å kutte opp en agurk og et lass med gulrötter hadde hun gjort. Og når pappa kom hjem hadde hun satt til livs det og en skål med dip. Gravide kvinner er merkelige..

Pappa var nervös og spurte fra og til om de skulle kjöre och hämta bebis på sjukhuset... hehe. Mamma mente nei, vente...

De spilte yatzy ved kjökkenbordet mens pappa spiste middag. Han fikk også forövrig yatzy i 3-ere på ETT SLAG!! Lucky day eller?! Riene kom etterhvert med 5 min mellomrom, men mamma ville fortsatt ikke reise.

Rundt 21.30 mente hun kanskje likevel at vi kanskje skulle ringe naboen og morfar for evnt barnevakting av storebror som sov i 2.etg.

Stoppet ved Svinesundparken Shell for å kjöpe colabrus, og snus til Pappa.

Vi kom inn til Fredrikstad Sykehus prikk 23. Mamma pustet seg rolig gjennom hver ri.

På vei opp til Födestuen B7 ble mamma dårlig. Kastet opp som en gris i 1 etg. Det var den sunne kveldsgodisen.

Ble mött av snill jordmor Anne. Ble målt litt CTG, babyns hjertelyd og 2 cm åpning, så fikk mamma gå opp i badekaret. Hadde egentlig tenkt å stå og gå mest mulig da det sies å hjelpe med tanke på tyngdekraften.

Men det var vektlöshet og deilig i vannet. Pust pust.

Etter en liten stund, föltes som en evighet, ble hun målt til 5 cm åpen. Fikk beskjed av jordmor om å si ifra om det begynte å presse.

Litt etter ble fölelsen av å måtte å på do veldig sterkt. Pustet seg gjennom og måtte se det an.

En gang til sterkere. Null tvil. Må presse. Ville opp av vannet. Törket fort som f... för neste ri. Karret seg til senga. Mamma fikk kjenne når hodet var på vei, fortsatt innpakket i hele fosterhinner. De sprakk og vannet gikk.Ved enorm god hjelp fra pappa (han sto bak og ble brukt som håndtak) lent oppover mot en saccosekk(mamma altså) kom jeg til verden med en arm foran ansiktet 01:14. Jeg skal hete Filippa. For det har pappa bestemt:)

Mamma fikk via jordmorssamtalen morgenen etter vite at pressriene varte i ca 10-14 min, pappa og mamma hadde gjettet ca 30 min kanskje, og at alt gikk i en rasende fart.

Ingen rifter. Ingen bedövelse. Bare frihet og pust. Bare en helt sinnsyk opplevelse av hva kroppen faktisk klarer på egen hånd.

Velkommen skal du väre elskede lille venn! Pappas og mammas lille solbolle.

Her er jeg knapt 1 minutt gammel, helt dekt i fosterfett.

Bye bye slimpropp! (for de fölsomme, ikke les innlegget)

Ja, slik er det da altså. Ordet slimpropp gir assosiasjoner til noe uach og lite hyggelig. Men for meg er det da enda et steg närmere lukten av liten bebis. En bebis jeg lengter sjukt etter.
Har netopp kommet ut av dusjen og fått på meg klärne.
Men i dusjen fikk jeg en slimete opplevelse da jeg vasket meg på ikke nevnte steder. Ikke som sist med sönnen da vannet gikk som en foss og jeg klatret i dusjen og slimproppen kom i samme slengen.
Men nå kom den smygende, lett blodblandet. Magen har verket litt si og så hele morgenen, men siden den har gjort det den seneste uken fra og til, så nekter jeg legge så mye i det för jeg skriker av smerte og tvilen forsvinner av den grunn gjerne sammen med vannet...

Jeg må en kjapp tur i banken i Halden idag, så jeg er pittelitt urolig...nei feil ord, ikke urolig. Spent! Jeg tenker faktisk ta med meg den ferdig pakkede bagen idag. Den kan jo ligge i bilen sånn i tilfelle:)
Tror nok ikke noe skjer idag, men det hadde värt göy. 25 november idag. Det er lönningsdag i Sverige.
Da kunne vel jeg også fått lönn for strevet idag som alle andre syns jeg.

Bye bye! Brumbrumm og ivei til Moderlandet!

Ja, det glemte jeg...

Gårdagskvelden hadde annet å by på enn bare film og mannens cd-opprydding. Fra rundt 21-slaget og fram til nattilull ved midnatt trodde jeg seriöst...IGJEN at jeg snart skulle bli tvungen til å vekke naboen for å barnevakte litt.
Men nei, feil igjen.....hvordan kan man ta så grundig feil på kroppen. Vanlige kynnere er det ikke., og jeg hadde ikke slike spökelsessammentrekninger med sönnen. Men kroppen gjör vel som den selv vil.
Så så langt borte er vel ikke frökna, hun ligger dypt ned, noe utallige tissepauser også tyder på.
Jeg vil bare ha henne ut. Nå. Men nå har jeg prövd en del. Trampolinehopping, storvask, löfte tungt.
Da er det bare å lene seg tilbake og slappe av og innvente bebis istedet. Noe annet funker jo ikke:)

Oh, herlige ryddedag:-D

Igår fikk jeg beholde mannen uventet hjemme. Han mente han hadde fortalt meg at han skulle ha fri mandag og tirsdag, men neeeida det hadde jeg ikke fått med meg...og jeg bruker huske slikt med tanke på at det er så sjelden.
Må bare si at det höljregnet hele dagen. Vi kjörte trollungen sammen bort til dagis, og tok så turen inn til byen for mannen hadde klippetid kl 10...noe som var behövelig.
Deretter bare det avgårde til sagbruket uti skogen for å hente hylleplanker. Etter 1 år skulle alle de 500-600 dvd-filmene mine få komme ut av pappeskene sine, etter innflytningen, og opp på vegg.

Altså 1 år har de stått i pappesker på soverommet, som igjen har gjort soverommet til et stövhöl og roterom. Veldig romantisk. Hvordan kom fröken til egentlig??
Jeg og magen klarte å karre oss inn i baksetet på rote-V70´n mens de 3,60m lange plankene stakk ut av vinduet på passarsjersiden.
Filmen viser hvordan det så ut:)

Her er mannen i full gang med å snekre dem opp, mens jeg mekket middag. Det ble noe så artig som poteter, hvit saus og fiskepinner. Men godt var det, og sultne var vi.

Og slik ble resultatet. Og jeg må si at jeg mener jeg har fått verdens fineste dvd-hyller. Enkle, men åååh så glad jeg ble for endelig å få det ut av verden! Et steg framover.

Her er den stakkars V70`n med plank.....og full av annet arbeidsskrot etter mannen.

Dagen ga seg ikke med å snekre hyller, noe jeg egentlig kanskje hadde håpet. Jeg ville godte meg til i soffan med chips og film, men når mannen hadde energikick så vil jo ikke jeg väre den som stopper han.

Han satte igang en storaksjon på soverommet! Bort med rask og fram med stösuger og skurebötte. Jösses!

Nå står barnesengen pent plassert og vegglamper fikk vi opp. Og jaggu tror du ikke han satte igang med å sortere i sin rotebokhylle også. Soverommet ble FINT!

Og vi parkerte i senga med chips og "Wolverine" når klokka var 22.30.

Idag våknet jeg rundt 7.30. Mann fikk sove til 9. Kjört sönn til dagis. Og nå har mann begynt sitt prosjekt igjen, eller fortsatt fra igår. Og jeg har lyst til å slappe. Men noe får man vel trå til med:)

Klem L

Venter fortsatt jeg...og mens vi venter sliter vi oss ut... :P

Igår var en fin dag. Solen tittet fram og det var ganske varmt. Rundt 8-9 grader og knapt nok et vindpust. Dagen för hadde jeg tatt en desperat liten hoppetur på trampolina i håp om å rett og slett hoppe ut bebisen. Jeg behöver ikke gnåle noe mer om hvor lei jeg er av å gå gravid, så alle midler tas i bruk.... Men det kom ingen bebis. Hadde vel ikke ventet det, men går å håpe.

Så lenge det ikke funket noe nevneverdig kunne den jo like godt monteres ned for vinteren.

Jeg er jo uansett mer enn lovlig sent ute med å få gjort det. Som sagt så gjort. Og det var jaggu godt å bli ferdig med det. Tok ikke mer enn en time heller.

Men kroppen hadde ikke godt av det. Alt skrammelet skulle deretter pakkes pent sammen og slepes inn i låven. Der får mannen flytte det videre oppover og vekk.

3 stk enormt nyskjerrige sto og glodde på hva som foregikk rett utenfor inngjerdingen deres. Det ble mye synsing og mening om hva og hvordan matmor gjorde ting og tang og i hvilken rekkefölge tingene ble gjort. Så ble det litt havre og pellets etterpå for gode meninger.

Jeg var da ikke alene om å montere ned trampolinen. Min lille hjelper synes det var skikkelig stas selv om det var litt synd at leksaken hans nå skulle bort.

Og slik så det ut da vi var så og si ferdige og lilletroll sprang rundt og samlet opp et enormt antall med trampolinefjärer.

Det skal sies at jeg tidligere på morgenen hadde stövsugd hele huset, vasket gulver og bad. Og var formelig ganske daukjört etter å ha gjort for meg alt dette.

Det bar rake veien inn, lille hjelper fikk sin godisskål og fant fram Aristokattene, og den store tunge mamman hans veltet seg krumböyd ned i seng...og ble der den neste halvannen timen.

Men jobbingen hadde satt igang et bekkenproblem uten like. Så når jeg vel hadde kommet meg ut av seng igjen vagget og vraltet jeg rundt de närmeste 3 timene för bekken var på plass igjen, og gåinga var nogenlunde normal igjen.

Da vet vi det. Ta det pent framover!

Så idag skal ikke noe gjöres. Bare vente.
Har mageknip. Som om jeg er skikkelig sulten. Sovet urolig hele natten pga dette. Men det er vel bare å se framover, dagene går.

Nå skal jeg dra med meg min lille stakkar til Nordby og Djungelland så han får ut litt energi. Han elsker det, og siden mamman hans er skapelig udugelig bevegelig om dagen får man ta til takke med det som går å gjöres.

Dårlig med bebis enda gitt...

Jeg sovnet trött og sliten på soffan rundt 03.00 engang inatt etter å ha fyrt opp og fått gradene i huset opp fra 18 til 23. Våknet med et rykk av at 06.00 nyhetene på P4 slo igang.
Jeg måtte kjenne etter hvordan det sto til i kroppen, og der var ingen rier! Ikke så mye som en öm kynner engang. Snakk om skuffet da!
Men nå har hun lille fröken smått begynt å rote det til der nede igjen. Så vi får da se utover dagen.

Nå skal jeg slenge meg på soffan og håpe på å få meg litt mer sövn enn de knappe 3 timene jeg fikk inatt.

Noe på G?

Jeg sitter pling lys våken. Klokken er litt over 01:00. Magen og kroppen har hatt det morsomt på min bekostning hele kvelden. Mannen og jeg parkerte i senga for å se på film rundt kl 22. Gjennom hele filmen har kroppen jobbet. Vi så forresten "Charlie Wilson´s War" . Bra film altså. Til tross for at jeg var litt distrahert. Utallige tissepauser. Og mulende verking.
La meg for å sove, mann skulle lese litt bok. Jeg får ikke sove. Jeg har ligget å regnet sekunder. Verker nå i ryggen som går over i underlivet. Spennende dette;) Minner om 5 år siden minus noen få uker.

Så får vi da se når jeg oppdaterer denne bloggen igjen. Kanskje har hun sett dagens lys ilöpet av det neste dögnet.
Min mor og stefars bryllupsdag idag. Den 19 november. Jeg håpet på denne dagen. Hadde värt göy.

Snakkes! =)

1. rotasjon! HAHAH! Ikke lenge igjen...

Var hos barnmorskan idag. Min vanlige hadde tatt seg en velbehövlig ferie, så vi fikk en vikar idag. Eller jeg fikk treffe en vikar idag. Gubben fulgte ikke med idag, var grusomt trött. Jeg ble egentlig litt grinete og ble ganske skuffet på ham. Humöret er fölsomt om dagen, går opp og ned. Tårene triller lett av egentlig ingenting. Jeg har mye vondt, er lei, og föler meg bare allment dritt. Ikke noe svever på rosa-gravidskyer her nei.

Men barnmorskan fikk meg straks på bedre tanker. Blodverdien var bra igjen etter å ha knasket jern siden sist. Den var på 125 mot 117 sist. SF-målet lå på 36 tror jeg mener jeg husker. Hjertelyden 140...begynner å närme seg "typisk jentelyd" ;). Den har jo ligget lavt hele tiden.
Og når hun skulle kjenne etter om hvordan lille bebis lå fikk jeg svaret fiksert i hodeleie. Noe nytt fikk jeg også höre denne gang:
1.rotasjon unnagjort!

For de som ikke vet hvordan det funker, så roterer barnet i 4 posisjoner på vei ned i den så kallede födselskanalen. Som en skrue på en måte. Snur hodet og kropp på vei ned i bekkenet mitt til hun til slutt stuper ut med haken först og ryggen sin opp mot min mage da hun ser dagens lys....
Normalt bruker bebisen gjöre disse rotasjonene i sammenheng med födsel fra alt begynner med rier,vannavgang og slimpropp, men veldig individuellt. I dette tilfellet betyr det helt enkelt at lille Fröken har gjort seg klar, står i startgropa, og at hun bare inventer rett tilfelle på å sette liv og röre igang ved å komme til verden:) Hun kanskje er utålmodig som sin mor..
Det kan ta en dag, en uke eller det kan gå over termin för hun bestemmer seg. Men jeg pröver å se positivt på det, med rett til å bli grusomt skuffet om ikke noe skjer innen när framtid, og har satt beina höyt i soffan og venter.... :)

Idag kommer pappa en liten tur, det blir kos. Deretter nissegröt på menyen:)

Vann i kroppen gir hallongfingre

Artig dette med gravide fölger. Vekt som stiger til uante höyder, sure oppstöt, tarmkröll, slimpropp og alle disse andre fine ord og gravidplager. En annen er vannoppsamling i kroppen.

Dit har jeg kommet nå. Vann i kroppen. Värt der en stund, men idag så jeg for alvor hva som kan skje om man trasker rundt en times tid på et kjöpesenter med sin mor. Vi skulle bare titte på bursdagsgave til min sönn, og hun trengte vite hva vi hadde kjöpt, da hun tenkte kjöpe noe tilbehör. Vi var der vel i 2 timer totalt, og da rakk vi tilogmed slenge innpå litt mat. Veggieburger til henne, og ClubSandwich til meg...nam!

Fingrene og hendene mine så ut som om man tar en gummihandske og blåser den lett opp. Dritartig! Og til tross for stötteströmper(wow sexy!) og Eccostövletter(gode å gå i selv på senter) så kjente jeg at fötter og legger hadde veldig lyst til å sprenge seg vei gjennom alt som var. Jeg handlet meg ferdig og nappet opp sönnen fra dagis på vei hjem. Da bar det rett i soffan i litt over 1 time med beina höyt.

Bedre nå heldigvis.
Tror jeg får höre med Bm imorgen om det er noe annet jeg kan finne på mens jeg venter på at frökna skal komme ut. Elelr råder hun meg bare til å släfe kanskje? Lett med en mann som jobber som han gjör, og en sönn på snart 5 år.

Nå er det snart Kyllingfilét, wok og nudler för Wisteria Lane og kverning av svinekjött....men det siste får mannen nok ta.

Klem L

Enda en av disse drittdagene....og er födsel igang??

Uff, ordentlig mökkadag igjen... Bare lei lei lei alt som er. Ser virkelig ikke mye positivt i noe särlig om dagen. Jeg er lei av å väre alene, jeg er drittlei av å gå gravid, lei av å väre ifölge meg overvektig, lei av at gubben jobber som han gjör, lei av ikke å ha tid for meg selv da sönnen er hjemme, lei av dårlig samvittighet, og lei når lillemann ikke er hjemme. Noe å bli klok på? Nei.

Har ikke gjort mye fornuftig idag heller...som vanlig. Guttegull spurte pent om vi ikke skulle ta en kjöretur idag... "Njä, vet ikke jeg" var svaret han fikk. Så spurte jeg om hva han tenkte på. Han ville gjerne en tur til Nordby og spise verdens beste is!
Hva svarer man til det da, bortsettfra å sette seg i bilen og gjöre akkurat det?! :)
Han er litt söt og. Slo av en liten prat med sjefen på jobben, for det er der verdens beste is finnes...tydligvis;)

Hjem. Släfe. Fikk en bestilling på pannekaker av sönnen.
Jaha, skal jeg så skal jeg steke pannekaker. VM i pannekakesteking er nå unnagjort og delvis fortärt. Det ble jä... masse pannekaker.

Hele dagen har magen värt ordentlig dum!!
Sammentrekninger som spöker. Et lite barnehode som rett og slett kjörer seg ned mellom beina mine. Föles slik. Vondt, ubehagelig og enda litt mer vondt. Sammentrekninger, enda litt mer vondt....og OJ, er födsel igang alt??

Nähda, ikke tror jeg det nei. Bare gubbens del av barnet som jävlas med meg tror jeg.
Men enda en indikasjon på at jeg ikke tror jeg går full tid ut. Kroppen jobber, kroppen över...for fullt! Natt til i dag var ikke göy. Stort sett mer våken enn sovende. Magevondt. Spöker.

Kom igjen, kom ut snart!

Pakket og klart

Dagen idag begynte fint. Våknet halv 8! Hmmm, ingen lillegutt som kom ned litt over 7. Og ene bilen hadde time til EU-godkj kl: 08.40. Litt surt at man da ikke fikk nyte puta litt til da... når man for en gang skyld våknet för Herr Trollunge:)

Mannen dro av sted med bilen og kjörte deretter rett til jobb. Kort morgen med mannen dette her. Men det viste seg å väre positivt alikevel. Null mangler på 11-åringen. Hadde jeg aldri trodd!!

Etter litt nettsurfing for min del og utelek for sönnen tok vi turen til Granngården for å innhandle litt havre, pellets og saltsten til ulldottene våre. Nå skal de bruke vinteren på å fete seg opp og bli passe runde til lammene kommer til våren.

Ble potetmos og stekt falukorv til middag idag. Når jeg vel kom meg ut i fryseren i låven for å hente den der falukorven var det en annen gjenstand som stjal min oppmerksomhet. Der sto det en innpakket duovogn som ikke har värt i bruk på 4,5 år.

Åååh, pakke ut og bytte ut sportsvogndel mot dypvogndel:D Trill, trill på utsiden! Så artig!

Måtte ta bilde og sende til min mor som ble henrykt, og til mannen som mente at vogna burde väre rosa! Snakk om å ödelegge gleden da! Det får rekke med rosa baby og rosa vognteppe;)

Men tullingen ville at vogna skal pimpes?! Med rosa rattmuff og tärninger. Slutt opp a! Vi får se hvem som vinner denne duellen.

Når vogna hadde luftet seg passe lenge nok bar det inn med favnen full av falukorv. Fram med bag. Pakke til sykehus. Mener jeg var omrent like tidlig ute for 5 år siden også. Her skal ikke noe glemmes. Digitalkamera med fullt batteri + lader. Full-ladet videokamera + lader. Journalpapirer. Pysjamas, undertöy, morgenkåpe til ho mor. Og verdens nuddeligste klär til ei fröken som snart skal se dagens lys. Og sokkene som far fikk med pappanyheten skal först på de små föttene, så de fikk også fölge med i bagen.

Nå snör det som bare det ute! Og julefölelsen smyger seg på igjen. Mangler bare clementiner og burken med pepperkaker her nå gitt...

Ha en finfin kveld videre! Snart er det nattinatt for lillemann, heihei mann og deretter Idol.

Sauene hjemme igjen:)

Jahapp, idag ble ikke som jeg hadde tenkt meg....i det hele tatt. Både positivt, og litt smånegativt.

Gubben gjorde seg istand og tok med seg guttungen for å levere på dagis og selv dra på jobb. 5 min senere kom han hjem igjen!

Han tok fri fra jobben idag. Ja, det var död på min släkke alene og gjöre akkurat hva som passer meg-dag. Siste denne uken. Jeg burde vel egentlig väre glad for at jeg fikk en dag med han, med tanke på hvor mye han jobber. Men akkurat idag var jeg litt grinete, litt lei...og ville faktisk ha dagen for meg selv. Ryggen har ikke värt morsom inatt.

Så det bar heller avgårde for å hente de 3 jentene våre: sauene. Som netopp har fått sitt lille bevis på hva de har sysslet med i 3 uker. De har lekt med pappa-bä og blitt rosa på rumpan;)

Jeg har savnet dem, savnet dem masse. Rart det der... det har manglet noe når man parkerer bilen, eller kommer ut av döra på morgenen. Ingen som bääer og breker og maser om mat eller kos. Bare värt tyst. Kattene er ikke samme sak. De er faktisk nesten mer til irritasjon der de ska ligge å fete ut og pelse ned alt som er av hus. Nei, bedre om de gjör jobben ute og fanger mus.

Etter sauehenting bar det av til Nordby for å kjöpe bursdagsgave til sönnen. Ble et slags tv-spill med läresystem.... Slik ser den ut: http://www.br-leksaker.se/produkter/vsmile-tv-learning-system-10/ . Virket bedre enn noe vanlig ninteno eller sånn. Og Wii´en vil jeg ha for meg selv:p Det var tilbud på en slik på BR-Leksaker til og med idag....så jeg var lovlig sent ute.. Men da kan man utöke dette til å kjöpe flere spill til evnt jul. Og en håndkontoll til eller så. Så der har man gaveönske ferdig til evnt familie. Smart.

Deretter på Maximat for å handle det nödvendige. Idag fulgte mini-bleier med hjem:D Så nå er alt klart til lille Fröken kommer! ....nesten hvertfall...om vaskerommet kunne bli klart så vi får en stelleplass.

Nå står snart nissegröt på menyen. Nam altså!

4 uker til termin!

Fra 36 uker og 0 dager til 36 uker og 6 dager av svangerskapet.
Vekt: 2700 g
CRL: 32 cm
Full lengde: 44 cm

OM BARNET

Fosteret er i begynnelsen av denne uken 34 uker gammelt. Morkaken som lenge var tyngre enn fosteret, veier nå en sjettedel av fosterets vekt.

Fordøyelses- og tarmsystemet er fremdeles relativt umodent, og vil ikke være helt modent før barnet er tre til fire år gammelt. Nå utgjør fettlaget omtrent 15 prosent av fosterets vekt, og vil gjøre det lettere å regulere kroppstemperaturen etter fødselen. Huden ser lyserosa ut til tross for fettlaget. Årsaken er at blodårene ligger så nær hudoverflaten. Hudfolder rundt blant annet knær, håndledd og nakke utvikles.


Ja, dette er da altså babyen min. Som jeg savner deg nå. Dagene går vel egentlig ganske fort, men åååh så sjukt treigt!
Ryggen verker, jeg kjeder meg görr av å gå hjemme. Får jo ikke gjort noe med tanke på ryggen. Sover dårlig....dette kommer jo fortsette når babyen kommer, men i en annen skala. Nå våkner jeg sånn ca hver 2 time enten for tissepause, krampe i leggen, eller at lille fröken har dårlig plass der nede og trykker på absolutt alle nerver og leddbånd som finnes. Eller så er jeg törst.... som igjen förer til nok en tissepause timen etter:p Hvem sa at å väre gravid er som å sveve på en sky?! Hmm, minnes jeg sa noe lignende om forrige gang, men denne gangen holder jeg jaggu ikke med altså.
Og alle disse kiloene som jeg stadig kommer tilbake til. Skal vel egentlig holde kjeft...men jeg må klage på dem. Jaja, jeg er skyld i mange av dem selv. Men jeg forstår nå til en hviss grad hva overvektige sliter med. Tröstespising*sukk*
Er ikke så ille med meg altså. Jeg spiser normalt og ifölge meg selv sunt, men unner meg mer enn gjerne en skål is eller 2, eller potetgull på kvelden til tv´n.
Men det har jeg da alltid gjort! Og likevel sto vekta på ynke 62kg for et år siden.
Kanskje jeg har grodd fast=)
Men men, det skal vi vel få gjort noe med bare hun kommer seg ut herfra snart. Jeg er lei, mökkalei. Nå vil vi se deg! Så bli der gjerne ei uke eller 2 til, men har du ikke kommer för uke 39 så skal jeg se til at trampoline ikke blir pakket vekk med det förste. Og gubben får vel gjöre sitt til at du kommer ut.... over tiden vil jeg ikke.

Ha en finfin lördagskveld videre. Vi får vennebesök til Taco idag*nam*

Det snör a gitt:D

Det snöööör!!! Joho, det ramler så smått ned over gården her. Og ifölge "alle" på Facebook er det tydligvis noe skitt. Jeg derimot syns det er skikkelig digg jeg. Julefölelsen bare pöser på:)
Men jeg kan vel först oppdatere gårsdagen för jeg kommer til dagen idag.

Igår hadde vi time hos BM kl 10. For en gangs skyld kom vi i relativt god tid....hva er det med å kjöre fra skogen og til byen som tar 10-15 min??? Det er seriöst ikke mulig. Men vi var 15 min för vi hadde time*thumbs up* :D
Der fikk jeg som vanlig ta tissepröve, veies, stikk i finger, sf-mål, og så var BM nyskjerrig på hvordan födsel jeg önsket.
Alt dette er helt greit... bortsett fra den teite vekta. Må väre noe feil med vekta de har der. 87,2 kg med snekkerbukse på. Dritt! Det betyr at jeg kommer passere 90! kg för fröken Liten har tenkt å stikke huet ut.
Jeg har virkelig ikke lyst til DET! Som om jeg ikke föler meg elefant nok fra för.
Urinpröven var fin. Men jernverdien hadde sunket til 117. Hun spurte om jeg fölte meg trött, men kan ikke si jeg gjör det på samme måte som i sommer. Da lå den på 115 og jeg ble satt på jerntilskudd.
Men jeg tenkte da hvertfall knske i meg resten av jerntilskudd-esken. Det skader jo ikke.

Resten av dagen var egentlig ganske släkk. Gubben hadde fri fra vanlige jobben, men dro ut på et par oppdrag med sin andre jobb(firmaet sitt). Det ramlet det inn litt kroner. Da tilbringet jeg litt tid i soffan.


Idag har jeg ikke gjort stort, men dagen har likevel gått rasende fort. Snart skal Herr Troll i seng og.
Jeg hentet hengeren som var levert igår for å få nye vinterdekk på. Deretter bar det over grensa for å hente inn post for mine foreldre som er på fjellet. Så til Storsenteret i Halden for å hente ut ei gratispakke fra Libero. Hvorfor grafset jeg ikke med meg slikt sist jeg var gravid?!
Bleier og annet er da dyrt nok. Dette er jo en dråpe i havet bruksmessig, men så kommer den store gleden på kjöpet. Det blir en påminnelse om at om ikke lenge blir vi 4 i denne familien. Jeg gleder meg.
Og Fröken Liten i magen har fiksert seg i hodeleie, og bare feter seg opp for tiden. Dags å komme ut snart. 4,5 uker igjen til termin.
Hun har fortsatt mye energi, hikker og möblerer om der inne. Noen ganger virker det som hun holder på med et skikkelig renoveringsprosjekt. Så slitsomt er det...men jeg må le og. Deilig, samtidig som det er slitsomt.
Nå er det kveld! Titte ut...se det snö.

Negativ og ordentlig söppeldag:(

Våknet vel til en forsåvidt grei dag. Men var litt halvt om halvt trist og deprimert i går kveld. Og föler vel kanskje at noe sklei over til denne dagen også.
Mökkalei av å föle meg stor, tung, feit, andpusten.... savner klärne mine. Gått med tjockisklär i 6 mnd...og det SUGER!!!
Mannen jobber som de gjör der han jobber. Der man får väre takknemlig for en fridag i ny og ne. Normalt plager ikke dette meg så altfor mye med tanke på at jeg visste hvordan ting var da jeg ble sammen med denne mannen. Jobben hans er bare slik. Sjefen er ifölge meg dust. Men men...Det går å drömme om at han finner noe annet. Noe mer familielivaktig..

Igår og idag har jeg fölt meg alene, forlatt, utmattet etter å ha gjort ikkeno*sukk* osv...
Negativ til alt. Mannen kommer sikkert fortsette jobbe som han gjör selv etter at Fröken Liten er födt, jeg blir sittende som så og si alenemor til 2. Dumme Sverige der eldstemann ikke får gå på dagis mer enn 15 timer i uka(dritt). Og så er det höst, regngrått. De negative tankene er mange...

Sönnen er egentlig veldig snill han, har noen trollepisoder i ny og ne...men normalt sett overlevbart. Ikke nå nei. Skulle hjelpe han å vaske og kle på i morges....og jeg måtte snakke til han et par ganger for mye...og det var nok. Da gadd jeg ikke mer. Endte med at jeg slengte fra meg klär og tannbörste, trampet ut av badet og smelte igjen döra.
Stakkars barn!! Han fikk gjöre det selv..noe han utmerket godt klarer. Men jeg er så lei. Lei av å tjate og ikke ha energi nok til å stå i mot. Mase og krangle om alt.
Deretter satt jeg å grinet og var allment på rävva humör i noen timer.
Ikke sur...men trist. Lädsen. Lei for at alt går ut over han. Lei for at ting er som de er. Lei for at jeg går alene dag ut og dag inn. Vaskerommet er knapt påbegynt. Det må fikses ferdig för badet kan få hyller og stelleplass. Og det må fikses for at jeg skal ha et sted å legge alt babytöy som nå ligger ferdig vasket og brettet i babysengen på soverommet.
Alt föles kaos! Uferdig. Og bebisen kan komme om 3 uker....eller senere. Hadde 5 uker til termin igår! Tiden går så fort!
Og så kommer mannen hjem halv 8 på kvelden etter jobb og er sliten og släkk. Og jeg får dårlig samvittighet for at jeg ikke har ork og energi i kroppen. Vil at han skal få rävva i gir og fikse ting klart. Og får enda mer dårlig samvittighet av det. Han jobber seg selv ihjel.
Nei, krype ned under dyna og gjemme seg kanskje.

Litt bedre nå. Jeg fikk en time på senga i formiddag mens lilletass tittet på Lady og Landstrykeren.
Men jeg skulle vel ärlig talt heller värt ute med han og lekt.... Null ork... mer samvittighetsgnag*sukk*
Jeg vil ha tilbake kroppen min, og med den dunderenergi som jeg bruker ha.

5 uker igjen. Kanskje 7. Håper på 3.

Ha en fin söndag videre. Nå skal jeg kosemose min elskede sönn:-*

Rosa på Rumpan;-)

Ja, nå har det gått vel og lenge siden jeg var her. Värt en masete og halvveis slitsom uke, men en kos uke:)
Lördag forrige uke forsvant mannen ut döra tidlig for å stykke elgen de sköt halvannen uke tidligere. Så han kom seg litt sent på jobb den dagen.
På kvelden skulle vi luske ut hva som var hva av de bitene vi hadd fått tildelt. Etter bilder hit og dit via mail og mms kom vi fram til ei stek, en fransyska, en filét og noe udefinérbart. Det sistnevnte ble elgfärs. Jeg skar opp i terninger og mannen veivet og sveivet til vi satt der med 3,5 kilo älgfärs.

Sent söndag kveld når jeg var godt hensunket i soffa foran tv´n og "Vem kan slå Filip och Fredrik" kom mannens söster brummende. Boende normalt i Jämtland. Laaangt bort! Hun skulle väre her til onsdag morgen. Kjempekos med besök. Eneste kjipe er at jeg er så uselskapelig med trötthet og fölgende gravidplager.
Mandag fyllte min kjäre år. Og samme dag skulle slakteren komme for å ta lammene til en annen verden.
Intressant syns jeg, men forsvant utav syne med Nico når skuddene falt. DET vil jeg ikke ha med meg.
De 3 lammene ble hengt opp til mörning i låven. Så var det å gyve lös på deres 3 mödre. Fram med klippemaskin og div. Her skal avulles!



Her er mannen i full gang med yngstefröken Lill-Lammet. Hun kalles bare så. En av de vi beholdt etter fjordårets lammekull. Hun er så vakker i ansiktet. Ser fortsatt ut som et forvokst sött lamm. Söta! Men det er bare 3 gangen hun klippes, så litt småvrang til tider var hun, men snill som et...ja, lamm ellers.

Jeg har ikke verdens beste rygg å skryte på meg for öyeblikket, men å la muligheten til sauklipp gå ifra meg....nehei! Ikke rakkern. Det er slitsomt, tungt og sjuuukt morro:D

Her er mannen og sösteren. Frökna selv står i en klippestol. Mye mer i arbeidshöyde for oss, bedre og tryggere for ulltottene.

Deretter bar det avgårde til en annen gård for å leke litt med pappa-bä. Noe som setter igang hormonproduksjonen på sauene når de klippes. Vet ikke riktig hva, men pappa-bä fikk mye å henge i når vi slapp våre 3 nyklipte inn til han og hans andre fruer(som enda ikke var blitt klipt, og derfor ikke intressante).

Han slikket seg om munnen(bokstavelig), sniffet og mannet seg opp....og selvsagt prövde seg flere ganger.
Vi har 3 sauer. Molly(verdens snilleste og godeste), Mö(heter egentlig Silvia, men når hun breker höres det ut som hun möööer), og så Lill-Lammet da. Originale i navn er vi.

Og jeg fikk fort bekreftet hvor billige de stakkars sauene er. De viftet på halen, tisset og skvettet og hadde seg. Rett og slett böd seg fram for stakkars pappa-bä som ikke visste hvem han skulle kaste seg over först.

Pappa-bä er påspent en slags sele med krittfarge på framparten. Så når han har gjort det han er bra på er alt klart til lamming sent i mars/tidlig april.

Nå 5 dager etterpå har vi fått vite at de snart kan hentes hjem igjen. De er nå blitt ROSA PÅ RUMPAN.

Vaksinasjon og vasking av babytöy...

Idag hadde jeg time kl 11:20 hos Familjecentralen for vaksinasjon av den såkalte svineinfluensaen. Fik innkallelse tidlig forrige uke. Det sies litt for og imot den vaksinen, men jeg har hverken noen mening eller ikke mening om den egentlig....så da hadde jeg ingen god grunn til å la väre heller. Gratis var det jo og. Og siden jeg som gravid går under risikogruppene, så hvorfor ikke.
Barnmorskan mente jeg burde vaksineres så da så.

Kom hjem en knapp time senere og satte igang med vasking av bebistöy. Hadde sortert ut för jeg dro til byn. En hvit/lys haug, og en rosa/röd haug. Min bror og svigerinne var nemlig så vennlige å "glemme" igjen 3 store esker med barnetöy her om fredagen. Masse sött etter 2 stk jenter som nå begynner å bli temmelig store. 2 og 6 år.
Så jeg behöver vel bokstavelig talt ikke å kjöpe et eneste plagg de närmeste 2 årene.
Det surrer og går nå både i vaskemaskin og i törketrommel. En del henger også til törk på stativet.
Nå skal jeg legge pc, blogg og Farmville bak meg,
og se til å få rompen opp av soffaen og hente sönnen. Mamma sulten på kyllinggryte og pasta*nam*. Deretter skal jeg introdusere han for pc-spill. Läre seg litt nytt, og utforske.
Kan kanskje mene at hvorfor i all verden prakke på en unge tv-spill og div så lenge de ikke maser om det?
Jo, jeg har aldri värt en tilhenger av unger som glor tv i timesvis eller spiller til öynene får en rektangulär form.
Men har til syvende og sist skjönt at det faktisk går å läre noe av det også. Og min sönn er snart 5 år. Prövde nintendo hos en kompis for förste gang i sommer. Og har aldri tjatet om noe slikt.
Läring for hodet, og koordinasjonen i hender og fingre. Og skal gutten begynne skolen til året uten idet hele tatt å vite hva slikt er? Njet!

Noen som mener noe annet? Hadde värt göy å vite.
Klem i masser... L

Magen fra 5 til 33 uker.

Bilder av magen....(og annet) som har värt i vekst i snart 8 måneder. Jeg ser jo hvertfall hvor det har blitt av de 21 kg jeg har lagt på meg. Veier nå 83 kg....og gubben like mye;)

5+4

6+6

9

13+5

17

22+331+6

33

Fin höstdag og raking av löv

Bor man på en liten gård så fölger gjerne visse ubehageligheter med. Snart er det dags å halvere sauebestanden her fra 6 stk til 3 f.eks. Og en annen ting på sommerhalvåret er gressklipping som tar veldig mye tid. Jeg er allergisk og bör holde meg borte fra det, men til tider får man stappe i seg en pille og gjöre det likevel. Når så hösten kommer så blir alle fargene blendende vakre. Helt til alt sammen blåser ned! Da er hele gården dekket av et tjukt lag med LÖV!
Som helst bör bort.
Solen skinner så fint idag, og det blåser en grei bris. Hoppe i mannens genser og en joggebukse + gummistövler, guttungen på med varmedress.
Og ut. Ut for å rake löv. Nå er vel jeg en av få som faktisk setter litt pris på slikt terapiarbeid en gang iblandt...når lysten faller på da vil si.
Slik så det hverfall ut etter at jeg hadde holdt på i 15 min.

33 uker på vei, stor og tung som en elefant, men ingen vind kan få meg over ende ihvertfall:)

Lille Herr Troll vekslevis syklet, "hjalp" meg med lövraking og klatret i trärne......


....og tok seg en en hoppetur på trampolinen... för den pakkes inn for vinteren.

Etter litt over 2 timer ute med raka ble det en skapelig haug med löv som jeg samlet nede i en krok.....der det sikkert kommer blåse utover igjen*sukk*. Men jeg nekter å ta fram trillebåra og lasse det et annet sted. Det tar helt enkelt for lang tid, og er ikke noe jeg fölte for idag hvertfall.

Men jeg har en sönn som likte at ting ble som de ble.

Fritt fram for å kaste seg i lövet. Og den morroa tok ikke slutt med det förste....

Fortsatt göy da jeg en knapp halvtime senere pakket med meg slitne armer og kropp for å gå inn å fete litt på soffan.

Og her har vi gravd han ned...KJEPMEGÖY:D

Nå tar jeg en velfortjent pause på soffan mens lille troll leker fint på rommet sitt med lego.