Livet som mamma til Nicolai og Filippa

tisdag 24 november 2009

Ja, det glemte jeg...

Gårdagskvelden hadde annet å by på enn bare film og mannens cd-opprydding. Fra rundt 21-slaget og fram til nattilull ved midnatt trodde jeg seriöst...IGJEN at jeg snart skulle bli tvungen til å vekke naboen for å barnevakte litt.
Men nei, feil igjen.....hvordan kan man ta så grundig feil på kroppen. Vanlige kynnere er det ikke., og jeg hadde ikke slike spökelsessammentrekninger med sönnen. Men kroppen gjör vel som den selv vil.
Så så langt borte er vel ikke frökna, hun ligger dypt ned, noe utallige tissepauser også tyder på.
Jeg vil bare ha henne ut. Nå. Men nå har jeg prövd en del. Trampolinehopping, storvask, löfte tungt.
Da er det bare å lene seg tilbake og slappe av og innvente bebis istedet. Noe annet funker jo ikke:)

1 kommentar:

Ove Andrè, Stina Beate, Anders Kristoffer og Emma Victoria Klungreset. sa...

Off, som den kroppen lurer deg da, eller lille trulta kanskje :) Trives nok for godt i mamma's mage tenker jeg. Men helt tydelig at kroppen din jobber nå da, så selv om hver eneste time føles som en evighet for dere, så nærmer det seg nok ;) Håpe Håpe for dere !!!!!! Herremin synes det er utrolig spennende jeg, og det er ikke vi som venter liksom...hihi