Smil til babyn, og den smiler tilbake...

Min lille elskede datter begynte å smile når hun var mellom 3 og 4 uker gammel.
Men igår fikk jeg endelig et bevis på det. Hun ser kanskje litt rar ut, men for meg er det noe av det nydligste jeg som mor kan tenke meg å se.

I går kveld prövde jeg meg på en ny vri ang leggedags. Istedetfor å la henen ligge i kurven eller i våre armer fram til leggedags, var jeg fast bestemt på å legge henne i sin egen seng litt tidligere enn vår leggedags.
Begynte ved 22-tiden tror jeg. Og var inne hos henne et 4-tal ganger för hun fattet hintet og sov!
Da hadde jeg ammet litt, vugget henne i armene mine og deretter lagt henne ned i sengen.
Etter 4 gangen tror jeg det var sov hun stokk stein.
Men natten ble desto värre;)

Hun våknet så og si HVER eneste time natten gjennom. Ikke mye sammenhengende sövn å oppdrive denne natten nei. Ikke alltid hun ville ha mat heller.
Nei, noen ganger våknet jeg av en alvorlig grynting og snöfting, etterfulgt av erergisk sutting på hender og fingre.
Prövde å amme henne, men totalt uintressert. Ville bare kose, närhet.
Og slik holdt det på til vi sto opp etter frokosten 7.30.

Nå har vi nettop kommet hjem fra Granngården i Tanum, kjöpt nytt fôr til sauene da det har värt mus på besök i de gamle sekkene. Og sauene vil ikke spise musinfisert musebäsj. På lasset hjem fulgte det også med 2 fôrbötter... MED lokk!

Sönnen er ute i sprengkulden (-19) og leker, mens lillemor og jeg fyrer til krampa tar oss her inne..... snart ut å hente mer ved og. Äsj!

Lite sövn og BVC-besök

Sovet veldig få timer i natt. Dritmorsomt! En liten fröken var extremt urolig og skrek det meste av gårskvelden. Sönnen har sovet hos sin morfar inatt, og det er jeg glad for akkurat nå. Det endte med at jeg sovnet på soffaen og lillemor i kurven i stua.
Sovnet rundt 03.00 tiden, og hun våknet for mat rundt 05.45 tror jeg klokka var. Jeg havnet i koma på soffaen igjen, og våknet av matfröken 07.45.
Shit!
Jeg hadde en erindring bak i hodet om at vi skulle väre på BVC i dag kl. 09.00.
Joda, ganske riktig. Jeg kastet meg i dusjen, heldigvis sov lillemor gjennom det, og fikk på meg klär i en fart.
Av med pysj på lillemor, på med klär og ut i bil. Takke tusan for 4-hjulsdreven bil!
Det hadde snödd en del igjen igår kvled og inatt, så det lå et fint lag snö på veien som ikke hadde blitt måket bort enda.

Idag veide hun 4790 gram, var 53 cm lang, og hodets omkrets er nå 36,5 cm.
Så hun går opp rundt 300 gram i uka +/-, og det er bra. Mamma har nok mat hvertfall;)

Idag skal dagen tilbringes på soffan, ingenting skal gjöres. Mann hjemme, sjuk. Sönn kommer vel etterhvert.

Ha en fin dag=)

Det snööör....

...det snööör, tiddelibom!
Ja, det skal jeg jaggu love deg at det har gjort det seneste dögnet. Rundt 30 cm eller så har lavet ned. Skikkelig digg emd ordentlig vinter. Håper bare det holde seg.

Syns faktsik skikkelig dårlig her, men det snödde så og si vannrett her i morges på grunn av vinden. Snöen ligger i driver. Masse snö!!! Digg!

1 mnd gammel... Smil!

Lillemor er 1 mnd gammel idag. Hvor tok den mnd veien tro??? Skremmende hvor fort tiden går. Syns liksom ikke jeg har kost meg nok med henne denne mnd. Men hvordan gjör man det?
En 5 år gammel sönn vil ha sitt, mann vil ha sitt, og jeg selv vil ha litt tid til annet enn gulp, pip, amming og mann+barn. Selv om det er akkurat det som står i fokus om dagene.

Hun festet blikket etter ca 2 uker. Holder hodet opptil ca 10-15 sekunder för hun begynner å bli litt nikkedokke, jeg syns det er ganske lenge for å väre så liten...og hun begynte med det allerede ved 2 ukers alder. Mulig hun er styrtnyskjerrig og må få med seg alt...
Nå har hun begynt å "leke", fekter litt etter det som henger rundt henne i kurven, og hun har smått begynt å "prate".

Hun pep litt for mat nå netopp, og da jeg stakk hodet over kurven og sa "HEI" lyste hele barnet opp i et eneste stort SMIL!! Gjett om mamma ble lykkelig da ä?!
Finnes det noe finere, eller sötere enn det förste smilet?
Hun har dratt på munngipene för, men ikke som idag. Og hun fjollet litt innimellom maten, og da kom det enda et smil....riktignok veldig lokket frem av en mamma som selv smilet fra öre til öre.
Babyer elsker å herme og ape etter...
Prövde, men klarte ikke lokke fram noe smil på film, men sender ut en snutt av henne likevel.

Det hun får i seg på filmen er Minifom-dråpene mot kolikk jeg skrev om i et tidligere innlegg her: http://rosapaarumpan.blogspot.com/2009/12/kolikk.html.

Julaften ble tilbringet hos min storebror og hans familie. Pappa var der også. Kvelden var koselig, lillemor skulle selvfölgelig spise mat hver gang jeg skulle sette meg til bords, så jeg hang litt etter de andre i matveien hele kvelden...men hva gjör vel det;-)

Barna og vi selv fikk så utrolig mye fint!

Min bror er stor som et troll og lillemor sovnet i armene hans en stund utpå julekvelden. Se bare på störrelsesforskjellen på hendene deres..... eller hennes hånd og hans tommel!!

GOD JUL TIL ALLE DER UTE.....

I går kveld gikk jeg og sönnen ut i låven med en skål gröt til Nissen. Når vi våknet i dag tidlig og gikk ut for å se om Nissen hadde värt på besök, lå det 2 små pakker der...og ei tom grötskål!

Nissen hadde lagt igjen en pakke til hver av de herlige små.

Sönnen fikk pepperkakepysjamas, og lillefrökna fikk Nissekjole.

Liten Nissemor:

Liten Pepperkakemann:

Juleskinka ble ferdig igår kveld. Mannen og jeg spilte yatzy som vanlig, så en Beck-film og koste oss. Og frökna var uvanlig rolig denne kvelden.
Kan kanskje ha noe med at hun fikk en behandling hos kiropraktoren igår + at hun får de Minifom-dråpene(http://www.familjeapoteket.se/Templates/SearchResult1.aspx?CMS_SearchString=Minifom&WebSiteID=005c5d81-f0fe-4dfe-b95d-b004c16fbcd3&gclid=CMrv5P3k7p4CFYWD3god6TOcew).
Jeg velger å tro det hvertfall. Hun var ordentlig kos og god, og ikke minst rolig/avslappet hele dagen.
Godt for henne å slippe magevondt, og å få löst opp litt i spenningene som sitter mellom skulderbladene og i korsryggen.
Nå skal mamman sette seg godt til rette i soffaen, for nå begynner "Tre Nötter til Askepott". (Riktignok på dvd som måtte kjöpes inn). Det betyr JUL!!

"Det er ikke pakker og mat som er best,

det er heller ikke glöggen som varmer mest.

Men nemlig èn ting man ikke kan ta i,

og det er tanken på alle dem man er glad i."

Ammetåka here I am *sukk*

Ja, som beskrevet over her så er jeg godt innpakket, eller ska lvi heller si innsyltet fra topp til tå i den berömte ammetåka.
Japp. Med begge beina.

Ammetåka er beskrevet med enkle ord slik:
Man går inn i en slags transe som innebärer at man tenker på alt som har med barnets ve og vel å gjöre, man går helt opp i barnet på en måte. Og det er jo for barnets del veldig bra. Ja, helt enkelt nödvendig for at barnet skal få det best mulig i sitt nye liv utenfor magen.

Men slitsomt nok går denne såkalte tilstanden ut over absolutt alt annet.
Man kan fint gå i en matbutikk og handle bleier, ammeinnlegg, babyolje og hva det måtte väre, men å kjöpe et enkelt bröd, nei det er umulig å få med seg om man ikke har skrevet ei kort og enkel handleliste.
Ja, selv da er det mulig å glemme. Ammetåka gjör blind også tydligvis.

For de som har födt og stått godt plantet med beina i denne tilstanden vet hva jeg skriver om. Det finnes sikkert flere grader av denne sinnsykedommen som jeg velger å kalle den, men den er der uansett.

Husker ikke helt når tåka begynner å letne, men tror den går sånn på den magiske 3-måneders streken. Da ALT tydligvis "går over".
Behöver man virkelig 3 måneders tilvenning på å få et knött i hus?
Var lenge siden sist jeg gjorde dette, så vi får da se...

To be continued!

OG GOD JUUUL!!!

Kolikk?...

Lördagen var som tidligere skrevet bursdagsselskap for sönnen. De var riktignok ikke fler enn 3 stk, men de hadde det göy og koste seg likevel.
Djungelland, men jeg hadde fullt opp med ei klarvåken og oppmerksomhetssyk fröken, og et sladdeblad i reserve.

Og jeg fikk et bra tips av mamman til den ene gutten. Hun har også en sönn på 11 mnd som slet med samme sak som vi sliter med på lille fröken. Skrik på kveldstid. Kolikk kaller visse det for.
Jeg gjör det ikke. Kaller det kolikk altså. Selv om hun skriker og er urolig så og si fra rundt 19-20 og fram til over midnatt.
Jeg har nemlig fått for meg det at kolikk er nesten konstant skrik i mer enn 3 timer pr. dag på grunn av magesmerter/kramper.

Hun promper riktignok mye og virker ha litt magetröbbel, men hun skriker ikke og vräler ikke i ett. Bare urolig, sinnabein(sparker som på en trampesykkel) og powernapper bare. Sovner ikke lengre stunder enn 10-15 min max i löpet av hele kvelden.
Slik har det holdt på siden vi kom hjem fra sykehuset så og si.

Så vi har hatt öynene i kryss og nesten sovet på skift. Gubben har gått oppe med henne på kvelden/natten, og latt meg sovne tidligere. Mens jeg har stått opp tidlig og latt han sove lenger på morgenen.
Fant en artikkel om amming med et bilde i et blad som beskriver så utrolig bra hvordan jeg har fölt meg de siste ukene, og jeg lo så jeg grinet da jeg fikk se bildet:


Tilbake til lördagstipset: Hun hadde tatt med seg sönnen til kiropraktor! Fordi at mange spedbarn tydligvis får stiv nakke og andre ubehagligheter som fölge av födselen helt enkelt. DÉT skal jeg pröve tenkte jeg, og mandag bestilte jeg time. Onsdag 23/12 kl. 10:15 skal vi dit, altså imorgen. Skal bli spennede å se hva hun sier om frökna.

Lördag kveld var Italia-gjengen på julebord. Barnefri hadde vi også, bortsettfra frökna som fulgte med og sov seg gjennom det hele. Spiste pinnekjött jeg. Og så glemte jeg jo bort at ammende törster extremt mye, og det ble jo ikke bedre av at pinnekjött er salt. Det gikk med en og annen kanne vann den kvelden ja.

Lillefrökna var kledd opp for kvelden også:
SÅ SÖÖÖT!!

Ellers denne uken har jeg kost meg i selskap av venninner og familie. Värt på julegaveshopping, og grötmiddag hos min mor og stefar på söndag.

Leverte sönnen på dagiset i morges. Kom inn på samtale om at frökna skal til kiropraktor imorgen. Da fikk jeg enda et tips. En av de som jobber der hadde prövd noe som heter Minifom(http://www.fass.se/LIF/produktfakta/artikel_produkt.jsp?NplID=19720825000037&DocTypeID=7&UserTypeID=2) på yngste sönnen. Hadde funket supert etter et par dagers bruk. Så idag når lillefrökna, sönnen og jeg gjorde unna siste juleshoppingen tok vi turen innom apoteket og handlet inn dette middelet. Ufarlig er det også. Det liker vi! :-D Så får vi da se. Oppdatering kommer om noen dager på hvordan det funker. Googlet det, og utallige har prövd det med hell og lykke.

Hvorfor opplyser de ikke om det på BVC??? Jeg har jo fortalt hvordan vi har det. Har mannen og jeg gått utslitte og trötte lenger enn kanskje nödvendig?
Dritt altså!

Lilltjocken

Litt dårlig på å oppdatere om dagen. La netopp igjen en kommentar på http://www.familienklungreset.blogspot.com/ om hvordan menn er litt dårlige på å få gjort noe veldig enkelt, men jeg tror jaggu jeg ikke er noe bedre selv*rödmer*. Noe så enkelt som å legge igjen et innlegg er vel ikke så vansklig og tar virkelig ikke lang tid!

Så her kommer en minioppdatering av torsdagen, for da var vi å veide lillefröken som har fått nytt kallenavn: Lilltjocken. Hun begynner å bli ordentlig god og rund, spiser og vokser ivei. Kinnene er trillrunde, og lårene begynner få fler og fler valker:)

Hun var nå 52 cm lang, veide 4310 gram og hodet var 36 cm.
Så hun har gått opp nesten 300 gram på ei uke igjen.
Og pappa fikk skrevet under på farskapspapirene. Noe ha nogså gjorde på sykehuset, men det rekker ikke skjönner du. Må gjöres i Sverige også, så man virkelig får konstantert farskap. Teit, men det ble gjort hvertfall. Ikke at han kunne sprunget fra det farskapet, jentungen er farlig lik sin far. På samme måte som min sönn. Minikopi av sin far:p

Nå skal jeg ta med meg sönn og datter og reise til Djungelland på Nordby Shoppingcenter. Sönnen skal ha barnkalas der siden mor er skapelig trött og släkk(föler meg litt rävva mor som ikke stiller opp med det hjemme), og huset er på omtrent ikke kvadratmetre-nok-til-å-huse-masse-småbarn.
Men sönnen er storfornöyd, så da så. Det er det viktigste!

Hei og hopp og ha en strålende fin vinter-lördag!

5-år gammel Lucia-gutt!

Igår var det Lucia-dagen. Den 13 desember.

For 5 år siden kl. 20:36 var det en liten guttepjokk på 3270 gram som så dagens lys på Fredrikstad Sykehus avd. B2.... Han var 50 cm lang. Og han kom til å bli min store glede og stressfaktor de kommende 5 årene...og de videre årene framover også tipper jeg;)

Jeg vet til dags dato ikke hvor de 5 årene har tatt veien, de har gått så fort! Skal de neste 5 årene stikke avgårde på samme vis? Hvor mye kommer jeg huske av de årene? Hvor mye kommer jeg gå glipp av?
Jeg har lyst til å suge til meg hver bevegelse, hvert ord, hvert smil, og alle klemmer! Jeg kjenner jeg gruer meg til han kanskje kommer til det stadiet der han ikke lenger vil väre min lille gutt. Den lille gutten jeg har båret i min mage i 9 mnd, den lille tassen jeg har ammet og kost med. Kost meg med, og nytt synet av. Kranglet med og kjeftet på. Lekt med og levd med.

Jeg föler meg heldig over å få gleden av å väre hans mamma. Vakre lille sönnen min!

Ut på biltur... aldri sur :-D

Idag har har vi hentet storebror. Han har värt hos sin far som bor i Linköping 50 mil bort. Så vi bruker mötes på halvveien i Falköping på McDonaldsparkeringen:) Og tradisjon tro bruker jeg stoppe å fylle bensin på 3 Älgar Värdshus ved Grästorp. Der stoppet jeg og lillefrökna idag også. Da var det matdags for fullt! Ammet mens jeg satt i bilen jeg. Og etterpå smalt det til i bleia. Monsterbleiedelux!
Hun bäsjer og bäsjer og det virker som det aldri skal ta stopp. I dag var konsistensen SKUM! Skumbäsj!
Ja, jeg vet. Helt teit og utrolig å henge seg opp i bäsj. Litt barneskolestadie å väre fasinert av det. Hun har nemlig en tendens til å legge fra seg litt i bleia, og når vi vel letter på den for å ta av, så fortsetter det å komme for fullt.
Idag ble bleieskiftet gjort unna også i... ja akkurat: bilen:) Gikk så fint så jeg var tvungen til å ta bilde.


Vi var hjemme rundt 15. Sönnen fyller 5 år på söndag. En liten Lucia-gutt. Så jeg satte igang med å lage sukkerbröd til blötekake. Men lille frökna ble utålmodig og oppmerksomhetssjuk, så mamman ble avbrutt i tide og utide.
Da bar det ut i låven for å hente fram vippestolen som har stått der på vent.
Idag tok vi jomfruvippen. Og jaggu fnket det også.
"Vipp vipp" og der sov lillemor. Så fikk mamma mekket muffins også!
Gelé gjorde jeg klar igår.

Nå gjenstår juledukstryking og kakepynting i morgen så er alt klart for den kommende 5-åringens store dag.
Men nå er det finale i svenske Idol. Så potetgull og Härrljungacider står på menyen og kos med mann og minstefröken.

Snakkast!

Vokser så det knaker...

Jeg begynner med det negative jeg, så får vi det unnagjort i en fei.

Gårdagen ble avsluttet med frustrasjon, grin og skrik.

Ok, frökna er urolig på kveldstid, begynner rundt 20-tiden, og fram til rundt 23 bruker hun skrike, veive og fekte, henge i puppen uten å väre sulten og at det i det hele tatt hjelper på hva det-nå-enn-er-som-plager-henne.

Og siden det blir litt lite sövn på oss 2 voksne blir det litt frustrende og slitsomt at uansett hva vi gjör så hjelper det ikke.

Nei,det er ikke kolikk! Sönnen var likedan, og barnmorskan fortalte idag at det er veldig normalt...men gir seg rundt 1-2 måneder ca. Jahapp, bare halvannen mnd igjen da;)

Neida, men i går kveld ble jeg litt opprört. Hun skrek trösteslöst, jeg ble stresset og satte i å kore frökna. Mannen ble frustrert over at vi begge tutet. Så endte med at jeg sovnet på soffaen litt etter 01.00 når hun omsider hadde sovnet i kurven sin. Og mannen tok soverommet.

Mye hormoner ute å går, mye vondt i hodet av lite sövn, ammetåke, og fölelsen av alt som bör/må gjöres! Egentlig har jeg rett til å gi faen og bare slappe av, men duktig-flicka syndromet sitter sterkt rotet i denne kroppen.

Vanskelig. Og vil helst klare alt selv. Går på en smell. Dritt!

Så idag har faktisk ikke mye blitt gjort. Skulle egentlig hentet höy igår, men ble utsatt til idag. Mannen fikk bonden til å kjöre höyet hit, så slapp jeg hente. Det var snilt. Jeg fölte virkelig IKKE for å gjöre det. Lillemor har värt snill idag, litt veivete rett för bonden kom, men Farmville-musikken tok henne med seg til drömmeland mens mamsen sprang ut i 10 min og lempet höy:)

Jaggu kom ikke Farmville til nytte også ;p

Klokken 15.00 hadde vi tid hos BVC for veiing og måling. Hun hadde gått opp 300 gram i vekt! Glad i mat, spiser bra.

Målene var i dag: Vekt: 4090g, lengde: 51,5 cm, hode: 35,5cm.

Så her god og rund har hun blitt. Og jeg elsker henne så mye!

Imorgen skal sönnen hentes hjem igjen:D Han fyller 5 år på söndag! Skal bli så godt å se han igjen. Han har ikke värt borte mer enn noen få dager, men jeg savner MASSE.

Lite söööövn...

Hva gjör man når man har et lite stykke bebis som nekter å sove i egen seng? Som nekter å evnt. ligge i midten av store senga oppe ved hodeenden?
Jo, dette er da min forsökskanin på dette området. Lille frökna.
Sönnen sov selv fra förste dag, men til gjengjeld ville han ha mat annenhver time istedet, noe frökna gjör bedre enn han. Her spises det ca hver 3 time. Noen ganger smygspises det mellom måltidene også, men i hovedsak hver 3 time. Ibland 4.

Dette med sövn. For nöyaktig 2 uker siden sov jeg tydligvis min siste "8-timers" på en veldig god stund...det virker slik. Nå er det derimot 5 timer max som er den nye trenden som vi har slengt oss på. Mannen borskjemt får kose puta litt extra faktisk.
Hun har siste nattmat rundt 5, så litt rutiner på det har det alt blitt. Men da er mamman såpass våken(om man kan väre våken ved 5-slaget) at hun ikke sovner om igjen. Noen ganger fölger lillefrökna med opp, andre ganger forblir hun i senga godt inkröpet under pappas arm(av alle steder).
Og vi snakker hodet godt oppkjört i armkroken!
Forrige uke kjente jeg lukten av deodorant av den lilles hodehår. Ellers er hun snill som et lam.
Har gjerne litt skrik og ubehagligheter på kveldstid. Begynner gjerne rundt 20, og fra og til fram til mammas og pappas leggedags ved 23 tiden. Gjerne litt etter det og. Inatt kom mannen inn i seng rund 03.00 for å legge seg og lillen. Da hadde jeg fått sove siden 23. Mat på menyen, så nattings videre fram til 5, og deretter 7. Da sto vi opp.

Sönnen ble kjört til sin far på mandag, skal hentes igjen på fredag. Mannen begynte jobbe igjen denne uken også. Så nå er det bare oss jentene som koser oss. I går tilbrakte vi et antall timer på Nordby og fikk unna litt julegaver.

Idag kommer min far for å hilse på.

Ha en finfin dag!

Förste möte med BVC 1 uke gammel!

Idag hadde vi time kl. 10 på BVC (barnavårdcentralen, på norsk: helsestasjon) for innskriving og förstesamtale etter födsel. Og så skulle vi veie lille frökna. Se om hun får i seg mat. Noe jeg iogforseg vet, da hun spiser bra, er fornyd og har begynt å få litt lubnere lår og bollekinn:)

Ved födsel veide hun 3640 gram, var 50 cm lang og hodets omkrets var 35cm.

Ved utskriving fra sykehuset fredag 27 nov var hun 1 1/2 dögn gammel og veide 3485 gram. Normalt at de går ned 5-10% i vekt på sykehuset(sönnen min gikk OPP 20 gram).

Idag veide hun 3790 gram. Blitt stor jente jo! Var fortsatt 50 cm lang og hodet 35 cm omkrets.

Navlestreng-knoppen ramlet av idag når jeg skiftet på henne på BVC. Ser litt vondt ut, og litt geggigt ut. Men det virker ikke som hun plages nevneverdig av det.

Hun har sovet skikkelig bra idag, värt våken lange stunder, 2 timer i morges.T itter rundt seg, men fokuserer ikke enda. Bäsjer som en gjödselfabrikk ifölge mannen. tar man av bleia kan man gi seg tusan på att det er bare å innvente et par trykk til når man löfter beina. Nesten som man pumper det ut av henne*ler*

Värt släkk dag. Mannen er en liten tur på jobben nå, dro for en time siden. En kunde trengte litt hjelp. Frökna har netopp spist, holdt selskap av sönnen ved barne-TV. Og så ville storebror holde lillesöster litt. Og jeg klarer ikke väre objektiv når jeg synes jeg har verdens fineste barn:)

Hmm, se hva jeg fant en uke etter...

For nesten nöyaktig en uke siden så jeg slik ut. Dette bildet er tatt 13:10. Jeg trodde jo jeg hadde noe på fölelsen så jeg tenkte oppdatere magebilde siden jeg ikke hadde tatt noe etter uke 33.

12 timer og 4 minutter senere var halvparten av magestörrelsen borte, og innholdet hadde sett dagens lys...jeg og samboeren hadde fått en datter.

Hun har så og si endevendt hele livet, det var en god stund siden sist jeg gjorde dette, föler meg nesten som nybegynner igjen. Men herlig herlig fölelse! Og man er jo på en måte nybegynner hver gang tydligvis, siden ikke ett barn er like.

Og det kan jeg skrive under på.

Sönnen ville ha mat annenhver time, lille frökna her spiser så og si prikk hver 3 time....men med litt ammekos innimellom. Melkesprengen har begynt å gi seg, hun tömmer bedre, og så har kroppen begynt å tilpasse seg hennes matbehov... endelig.

Vi koser oss, mannen begynner dra på seg en kraftig forkjölelse sammen med sönnen.

Det sterke kjönn har klart seg enn så lenge;)

Siden fredag hjemkomst har vi forbruket halvannen pakke bleier, netopp skiftet og fått på ren, så spraker det til igjen. Og da er det bare å begynne på nytt. Artig! Men så söt og sjarmerende som hun er så glir hun unna med det også:)

Slik ser hun ut nesten en uke etter födsel. Ukesbursdag til natten 01:14. Bare noen timer til...

I går kveld var det en som bäsjet ned hele seg. Da var det rett i vasken for å skylle den nedre delen av kroppen. Og det var en som koste seg i vasken på badet gitt. Hihi..