Ammetåka here I am *sukk*

Ja, som beskrevet over her så er jeg godt innpakket, eller ska lvi heller si innsyltet fra topp til tå i den berömte ammetåka.
Japp. Med begge beina.

Ammetåka er beskrevet med enkle ord slik:
Man går inn i en slags transe som innebärer at man tenker på alt som har med barnets ve og vel å gjöre, man går helt opp i barnet på en måte. Og det er jo for barnets del veldig bra. Ja, helt enkelt nödvendig for at barnet skal få det best mulig i sitt nye liv utenfor magen.

Men slitsomt nok går denne såkalte tilstanden ut over absolutt alt annet.
Man kan fint gå i en matbutikk og handle bleier, ammeinnlegg, babyolje og hva det måtte väre, men å kjöpe et enkelt bröd, nei det er umulig å få med seg om man ikke har skrevet ei kort og enkel handleliste.
Ja, selv da er det mulig å glemme. Ammetåka gjör blind også tydligvis.

For de som har födt og stått godt plantet med beina i denne tilstanden vet hva jeg skriver om. Det finnes sikkert flere grader av denne sinnsykedommen som jeg velger å kalle den, men den er der uansett.

Husker ikke helt når tåka begynner å letne, men tror den går sånn på den magiske 3-måneders streken. Da ALT tydligvis "går over".
Behöver man virkelig 3 måneders tilvenning på å få et knött i hus?
Var lenge siden sist jeg gjorde dette, så vi får da se...

To be continued!

OG GOD JUUUL!!!