Gårdagen ble avsluttet med frustrasjon, grin og skrik.
Ok, frökna er urolig på kveldstid, begynner rundt 20-tiden, og fram til rundt 23 bruker hun skrike, veive og fekte, henge i puppen uten å väre sulten og at det i det hele tatt hjelper på hva det-nå-enn-er-som-plager-henne.
Og siden det blir litt lite sövn på oss 2 voksne blir det litt frustrende og slitsomt at uansett hva vi gjör så hjelper det ikke.
Nei,det er ikke kolikk! Sönnen var likedan, og barnmorskan fortalte idag at det er veldig normalt...men gir seg rundt 1-2 måneder ca. Jahapp, bare halvannen mnd igjen da;)
Neida, men i går kveld ble jeg litt opprört. Hun skrek trösteslöst, jeg ble stresset og satte i å kore frökna. Mannen ble frustrert over at vi begge tutet. Så endte med at jeg sovnet på soffaen litt etter 01.00 når hun omsider hadde sovnet i kurven sin. Og mannen tok soverommet.
Mye hormoner ute å går, mye vondt i hodet av lite sövn, ammetåke, og fölelsen av alt som bör/må gjöres! Egentlig har jeg rett til å gi faen og bare slappe av, men duktig-flicka syndromet sitter sterkt rotet i denne kroppen.
Vanskelig. Og vil helst klare alt selv. Går på en smell. Dritt!
Så idag har faktisk ikke mye blitt gjort. Skulle egentlig hentet höy igår, men ble utsatt til idag. Mannen fikk bonden til å kjöre höyet hit, så slapp jeg hente. Det var snilt. Jeg fölte virkelig IKKE for å gjöre det. Lillemor har värt snill idag, litt veivete rett för bonden kom, men Farmville-musikken tok henne med seg til drömmeland mens mamsen sprang ut i 10 min og lempet höy:)
Jaggu kom ikke Farmville til nytte også ;p
Klokken 15.00 hadde vi tid hos BVC for veiing og måling. Hun hadde gått opp 300 gram i vekt! Glad i mat, spiser bra.
Målene var i dag: Vekt: 4090g, lengde: 51,5 cm, hode: 35,5cm.
Så her god og rund har hun blitt. Og jeg elsker henne så mye!
Imorgen skal sönnen hentes hjem igjen:D Han fyller 5 år på söndag! Skal bli så godt å se han igjen. Han har ikke värt borte mer enn noen få dager, men jeg savner MASSE.
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar