Livet som mamma til Nicolai og Filippa

tisdag 22 december 2009

Kolikk?...

Lördagen var som tidligere skrevet bursdagsselskap for sönnen. De var riktignok ikke fler enn 3 stk, men de hadde det göy og koste seg likevel.
Djungelland, men jeg hadde fullt opp med ei klarvåken og oppmerksomhetssyk fröken, og et sladdeblad i reserve.

Og jeg fikk et bra tips av mamman til den ene gutten. Hun har også en sönn på 11 mnd som slet med samme sak som vi sliter med på lille fröken. Skrik på kveldstid. Kolikk kaller visse det for.
Jeg gjör det ikke. Kaller det kolikk altså. Selv om hun skriker og er urolig så og si fra rundt 19-20 og fram til over midnatt.
Jeg har nemlig fått for meg det at kolikk er nesten konstant skrik i mer enn 3 timer pr. dag på grunn av magesmerter/kramper.

Hun promper riktignok mye og virker ha litt magetröbbel, men hun skriker ikke og vräler ikke i ett. Bare urolig, sinnabein(sparker som på en trampesykkel) og powernapper bare. Sovner ikke lengre stunder enn 10-15 min max i löpet av hele kvelden.
Slik har det holdt på siden vi kom hjem fra sykehuset så og si.

Så vi har hatt öynene i kryss og nesten sovet på skift. Gubben har gått oppe med henne på kvelden/natten, og latt meg sovne tidligere. Mens jeg har stått opp tidlig og latt han sove lenger på morgenen.
Fant en artikkel om amming med et bilde i et blad som beskriver så utrolig bra hvordan jeg har fölt meg de siste ukene, og jeg lo så jeg grinet da jeg fikk se bildet:


Tilbake til lördagstipset: Hun hadde tatt med seg sönnen til kiropraktor! Fordi at mange spedbarn tydligvis får stiv nakke og andre ubehagligheter som fölge av födselen helt enkelt. DÉT skal jeg pröve tenkte jeg, og mandag bestilte jeg time. Onsdag 23/12 kl. 10:15 skal vi dit, altså imorgen. Skal bli spennede å se hva hun sier om frökna.

Lördag kveld var Italia-gjengen på julebord. Barnefri hadde vi også, bortsettfra frökna som fulgte med og sov seg gjennom det hele. Spiste pinnekjött jeg. Og så glemte jeg jo bort at ammende törster extremt mye, og det ble jo ikke bedre av at pinnekjött er salt. Det gikk med en og annen kanne vann den kvelden ja.

Lillefrökna var kledd opp for kvelden også:
SÅ SÖÖÖT!!

Ellers denne uken har jeg kost meg i selskap av venninner og familie. Värt på julegaveshopping, og grötmiddag hos min mor og stefar på söndag.

Leverte sönnen på dagiset i morges. Kom inn på samtale om at frökna skal til kiropraktor imorgen. Da fikk jeg enda et tips. En av de som jobber der hadde prövd noe som heter Minifom(http://www.fass.se/LIF/produktfakta/artikel_produkt.jsp?NplID=19720825000037&DocTypeID=7&UserTypeID=2) på yngste sönnen. Hadde funket supert etter et par dagers bruk. Så idag når lillefrökna, sönnen og jeg gjorde unna siste juleshoppingen tok vi turen innom apoteket og handlet inn dette middelet. Ufarlig er det også. Det liker vi! :-D Så får vi da se. Oppdatering kommer om noen dager på hvordan det funker. Googlet det, og utallige har prövd det med hell og lykke.

Hvorfor opplyser de ikke om det på BVC??? Jeg har jo fortalt hvordan vi har det. Har mannen og jeg gått utslitte og trötte lenger enn kanskje nödvendig?
Dritt altså!

1 kommentar:

Ove Andrè, Stina Beate, Anders Kristoffer og Emma Victoria Klungreset. sa...

Vet du, nå fikk jeg nesten dårlig samvittighet, for jeg tenkte på dette når du skrev om at hun gråt på kveldstid tidligere, men ettersom du trodde det ikke var det, så sa jeg jo ikke noe. For det er jo typisk tegn på kolikk hun har, og vi var hos miljøterapaut for å sjekke det vi, Anders var heldighvis løs og ledig nok, men merket forskjell med en gang. Kiropraktor er mirakelkuren om det virkelig er kolikk hun har, helt utrolig de ikke har opplyst deg om dette før. Håper virkelig at det hjelper i morgen. Lykke til Lisa !. Livet blir nytt om det er så enkelt som kolikk (alvorlig og vanskelig ja) men det finnes jo flotte ting som kan hjelpe RASKT !