Smil til babyn, og den smiler tilbake...

Min lille elskede datter begynte å smile når hun var mellom 3 og 4 uker gammel.
Men igår fikk jeg endelig et bevis på det. Hun ser kanskje litt rar ut, men for meg er det noe av det nydligste jeg som mor kan tenke meg å se.

I går kveld prövde jeg meg på en ny vri ang leggedags. Istedetfor å la henen ligge i kurven eller i våre armer fram til leggedags, var jeg fast bestemt på å legge henne i sin egen seng litt tidligere enn vår leggedags.
Begynte ved 22-tiden tror jeg. Og var inne hos henne et 4-tal ganger för hun fattet hintet og sov!
Da hadde jeg ammet litt, vugget henne i armene mine og deretter lagt henne ned i sengen.
Etter 4 gangen tror jeg det var sov hun stokk stein.
Men natten ble desto värre;)

Hun våknet så og si HVER eneste time natten gjennom. Ikke mye sammenhengende sövn å oppdrive denne natten nei. Ikke alltid hun ville ha mat heller.
Nei, noen ganger våknet jeg av en alvorlig grynting og snöfting, etterfulgt av erergisk sutting på hender og fingre.
Prövde å amme henne, men totalt uintressert. Ville bare kose, närhet.
Og slik holdt det på til vi sto opp etter frokosten 7.30.

Nå har vi nettop kommet hjem fra Granngården i Tanum, kjöpt nytt fôr til sauene da det har värt mus på besök i de gamle sekkene. Og sauene vil ikke spise musinfisert musebäsj. På lasset hjem fulgte det også med 2 fôrbötter... MED lokk!

Sönnen er ute i sprengkulden (-19) og leker, mens lillemor og jeg fyrer til krampa tar oss her inne..... snart ut å hente mer ved og. Äsj!