For 5 år siden kl. 20:36 var det en liten guttepjokk på 3270 gram som så dagens lys på Fredrikstad Sykehus avd. B2.... Han var 50 cm lang. Og han kom til å bli min store glede og stressfaktor de kommende 5 årene...og de videre årene framover også tipper jeg;)
Jeg vet til dags dato ikke hvor de 5 årene har tatt veien, de har gått så fort! Skal de neste 5 årene stikke avgårde på samme vis? Hvor mye kommer jeg huske av de årene? Hvor mye kommer jeg gå glipp av?
Jeg har lyst til å suge til meg hver bevegelse, hvert ord, hvert smil, og alle klemmer! Jeg kjenner jeg gruer meg til han kanskje kommer til det stadiet der han ikke lenger vil väre min lille gutt. Den lille gutten jeg har båret i min mage i 9 mnd, den lille tassen jeg har ammet og kost med. Kost meg med, og nytt synet av. Kranglet med og kjeftet på. Lekt med og levd med.
Jeg föler meg heldig over å få gleden av å väre hans mamma. Vakre lille sönnen min!
1 kommentar:
For et herlig bilde ! Kjenner godt igjen det du skriver, og prøver derfor å nyte hvert eneste sekund selv :) Vi er utrolig heldige
Skicka en kommentar