Ultralyd, og vi filmet bebisen

Idag dro vi på ultralyd på NÄL sjukhus i Trollhättan. Smart som jeg er hadde jeg fortsatt filmkameraet jeg fikk av min kjäre i veska. Så jeg filmet liksågodt tv-skjermen mens barnmorskan brummet over magen min med ultralydsensoren, så vi fikk alt forklart og alle bevegelser på film:D Sinnsykt supert vött!

Herlig opplevelse. Men som tidligere fortalt var skuffelsen der da jeg alikevel spurte om kjönnet, og de ikke sa at de sjekket slikt. Bullshit. Hadde hun villet hadde hun sett. Hun er spesialist på dette. Men men. Det gir oss kanskje en mulighet til evnt å se bebis i 3D i Norge og håpe på svar der.

Blir litt annerledes da.

Fikk vite at jeg er 17uker og 1 dag på vei. Så jeg ble dratt 2 dager tilbake. Men födselstidspunktet ble 5 desember. Så dette kan skje 2 uker för denne datoen og 2 uker etter.

Ikke noe unormalt.

Bebis lå litt dumt til i magen så bildene vi fikk kjöpe for 40 kr var litt "kjedelige" om jeg kan kalle dem det. Eneste som synes er hodeomrisset og ryggradet som siter der som perler på ei snor. Og så fikk vi et framifra med ansiktet. Men det er skummelt!! Ser ut som en alien eller dödskalle! Uff!

Jeg legger dem likevel ut her. Så kan man forsöke tyde dem på eget vis om man vil. Men hodet er til venstre, og så ser man ryggradet ender ut i rumpen mot höyre.

Uansett så var det deilig å få se. Har liksom värt litt uvirkelig. Og det var bare et lite barn .Ikke 2 som jeg kanskje trodde. Mannen ble nesten litt skuffet da det bare var 1. Rar han og.

Den lille er ca 17 cm lang fra hode til rumpe. Så det er ikke en lite gryn lenger. Begynner å ta form til den bebisen vi skal bli kjent med om noen få måneder.

Og vi gleder oss!

Hot ´n spicy

Guuud, så varmt det er! Den her uken har til nå bare värt varm varm varm. Og deilig! Men når man jobber er det litt småkjipt. Kaldt og deilig på jobben, som en vegg når man kommer på utsiden den döra. Og fine bilen uten väre seg AC eller Klima.
Men vi liker den alikevel.
Nå skal jeg ha fri med de to mannfolka mine i helgen. 2 deilige dager som skal tilbringes i sola(må få litt farge) og så en tur på Mat & Trebåtfestivalen i Halden.
Idag kom min kjäre kollega tilbake fra en liten 10-dager ferie. Han hadde värt en tur på festival i Göteborg. Og kjöpt potetgull. Hot sterkt chilikrydret så inni hä....! Tok en liten smakebit av et stakkars hjörne. Var advart på forhånd. Nesten redd bebisen skulle komme krypende ut av ren skrekk. Men neida, den reagerte med kraftige spark. Om man kan kalle de små puffene for kraftige.
Men jeg merket dem godt. Var den noen som ikke likte sterk pottis?? Hihi..
Nå skal jeg og sönnen snart kaste oss over 4 kurver jordbär...om han da klarer å putte i seg brödskiva si först.

Kick-boxing??

Den siste uken har lille Baby R begynt å gi seg til kjenne. Jeg var jo litt tvilende forrige uke. Men nei du, tok nok ikke feil. I flere dager har den lille holdt på. Ikveld mer enne noensinne. Og såpass klart og tydelig at jeg kjenner det godt. Tilogmed i helt avslappet tilstand så kjente jeg et lite "poff" under håndflaten når jeg holdt den löst på magen. Mannen skulle også pröve å kjenne....men da ble det stille. Så han hadde ikke så bra tålmodighet til å vente det inn igjen;)
Det er helt sinnsykt deilig å vite at det finns noe der. Fortsatt litt uvirkelig...men nå er det liv der!! :D
Og på mandag er det ultralyd. Da skal vi få se Baby R for förste gang. Glede seg!
Ha en fin kveld videre. Nå er det nattelull på meg, og is til mannen i varmen.

Hva skjer a Bagheera? 80+ da eller??

Hva hender i kroppen min om dagen?? Joa, jeg er på tjukken og alt det der, men hva har skjedd med energien min? Jobbet ikke så mye mer enn vanlig i går, fikk riktignok mye varer, men jeg hadde jo hjelp til det, og sto stort sett i kassa. Rett opp og ned kan bli ganske slitsomt for ryggen og bein. Men igår tok virkelig kaka på meg altså!
Holdt nesten på å begynne å grine den siste timen. Hadde jeg kappet av meg beina hadde sikkert blodet bare forset ut, og värt overlykkelig over å ha kommet noen vei. Föltes som det satt fast der nede. Når jeg vel fikk satt meg en liten stund så prikket det og sprengte i beina.
Hentet lille trollungen i barnehagen, kom hjem og gikk rett i soffan. Mannen kom hjem en time senere, da lå jeg og sov!
Guttungen koste seg med Playhouse Disney.
Resten av kvelden ble tilbragt i soffaen og film og mann, med beina höyt.
Våknet i morges og kjentes som jeg hadde löpt noe maratonaktig. Jösseball!
Jeg var stöl!!!
Hadde vondt, og var fortsatt sliten. Kjempetrött. Tok en evighet å våkne ordentlig.
Nå har jeg sittet på rompa siden jeg kom hjem for halvannen time siden.
Skulle liksom värt ute og fått frisk luft og holdt kroppen i form, men hva gjör man om kroppen ikke orker. Bare skriker "NEI"?!
Den friske lufta går nok ingen steder...
Får vente til jeg har energi nok til å bevege meg utenfor.
Begynner å kjenne bebisen. Både liv og hva den gjör med meg:) Bobler smått en gang iblandt når jeg slapper av. Kan jo såklart väre noe annet, men det er en fölelse som sier noe annet.
Gleder meg til det kicker skikkelig:D
Nå kommer mannen hjem om en time + litt til.
Sluke litt mat kanskje, og sovne tidlig, og håpe at kroppen ikke föles som 8-måneders-mage imorgen.
Ha en fin midsommar og St.Hans!

Min 27-årsdag i bilder...

I dag fyller jeg 27 år. Her er dagen i bilder og litt tekst. Hurra for meg;)


Jeg våknet med min kjäre ved min side, og fikk et videokamera i gave av han og sönnen:D

Utrolig genial gave nå som vi venter bebis. Fra sönnens bebistid har jeg bare korte 11 sekunders snutter fra et noen-år-på-nakken-digitalkamera. Nå har vi ordentlig, så kanskje man får med fler blinkskudd.

Mannen dro på jobb etter å herjet litt i hagen. Så overlot han pittelitt igjen til den som har 3 år igjen til ho blir peppermö.


Jeg fikk den store gleden av å klippe noen stakkars kvadratmeter gress/mose-plen som han så snillt overlot til sin kjäre. Var ikke store flekken, men det er jaggu slitsomt likevel....


Så igår kveld hadde han lekt en del med hekkeklipperen, og restene kunne jo ikke ligge og slaske på gressplenen. Rake opp litt gress og et par lass med oppsmulet hekk. Men dette er greit göy arbeid. Lett og herlig i solväret.

Jeg har virkelig ikke grönne fingre, men forsöker å läre. Gartneren i familien er nok min kjäre. Han trives veldig bra der ute i hagen. Det gjör iogforseg jeg og, men jeg liker best av alle teite ting å luke ugress og pusle med småting.

Vi har et antall blomsterbedd rundt omkring, men akkurat dette beddet er mitt. Min lille blomsterbebis. Så den tok jeg hånd om idag.

Sönnen sitter i sanskassa si med ALLE lekene i den..

Ved 17.30-tiden kom min bror og hans familie og foreldrene mine en liten tur på kaffe og kake. De hadde med seg blomst og kake. Mormor hadde sendt med en ripsbusk som jeg hadde önsket meg. I en alder av 27 er det ikke mye jeg önsker meg. Rips er godt. Rips er sunt. Det blir bra=)

Nå er det kvelden med mannen...

Endelig fått time til ultralyd! Glede seg:-D

Dagen begynte omtrent som gårdagen. Ikke i verdens beste humör. Ganske nedfor og lei seg. Med hodepine for 5 dagen på rad eller noe.....Alvedon har blitt en kjärkommen venn i veska sånn i tilfelle det blir for ille.
Men utover dagen ble humöret bedre. Fikk fortalt mannen litt om hvorfor jeg fölte meg så deprimert. Og det ble gradvis bedre. Smilet satt ikke så langt borte lenger.
Har iogforseg ikke gjort mye vettigt denne arbeidsdagen. Den gikk med til å vente....vente på en sur og skikkelig grinete Posten-sjåför som skulle levere blader til oss. Nå har vi tilfeldigvis det störste utvalget av ukeblader og div som finnes å oppdrive de närmeste 5 milene. Noe dette grinete kvinnfolket har fått med seg. Når vi venter inn 20-40 bunter á 6kg tidningsbunter hver tirsdag og torsdag i forhold til andre som max får 10 stk....da hadde det värt gull om hun kunne ta seg bryet med å kjöre innom oss så fort hun kom inn på området istedetfor å levere til alle andre först. Dustekjerring!
Jeg skriver ikke dette for å hakke ned på en stresset dame. Jeg skriver dette for at hun har jobbet i den jobben og kjört den ruten X antall ganger og kan den i blinde...og er fortsatt like jävla treig. Mens når en eller annen annen postsjåför tar den ruten så kommer han traskende inn rett etter 13 og ryter "tidningar" til meg. Så hvorfor ska ldet da väre så vanskelig å få organisert kjöringa litt bedre og väre i tid??

Sjefen skulle overta etter meg og jobbe til stengning ikveld. Så hun fikk jobben med alle bladene. Jeg rakk heldigvis å röske opp halvparten för jeg gikk hjem for dagen.

OOOOG : Det beste på hele dagen. Som jeg og min elskede har ventet på i evigheter föles det som. Jeg er nå i uke 15 og får da ringe å bestille time til UltraLyd. Endelig er vi snart framme ved den tiden da man kan få "se" bebisen for förste gang. Normalt gjöres denne undersökelsen i uke 18. Jeg tenkte vel da at det sikkert tar litt lenger tid med tanke på at jeg bare har fri èn dag den uken der. Men jaggu klarte hun å legge meg til om lit over 2 uker a gitt. Strålende fornöyd! Jeg gleder meg sånn. Som tidligere fortalt suger det at vi ikke får vite kjönnet....men jaggu om jeg skal pröve å finne det ut selv. Mannen tror det blir jente. Alle andre jeg kjenner tror det blir jente. Det hadde värt veldig göy med en liten fröken siden jeg har en sönn fra för. Men får jeg en sönn til blir jeg like glad. Bare bebisen har armer og bein på rett plass og at ikke noe er galt psykisk eller fysisk.
Nå har jeg nedtelling til ultralyd. Så får vi höre hjertelyd litt etter det hos BM(barnmorskan).

Jeg leter nå etter tegn på liv der inne. Det er tidlig enda, men likevel synes jeg selv at det föles som små bobler eller sommerfuglsprell der. Eller det kan väre magen min som spöker. Det er nok likvevel rett rundt hjörnet. Jeg kjente spark i uke 17 med sönnen. Så ikke lenge til jeg burde få bekreftelse på at det finnes noe der inne;)

Nå skal sönnen pysjes og nattes. Klem

Savner Norges barnehage-muligheter!!

Uke 14 +5. Og ikke i fin form. I rävva humör, og er trist og lei.....av det meste. Föler meg alt annet enn fin, mer litt oppblåst ballong. Og at alt er galt. Det er ikke de rosa skyene mange sier at de har under graviditeten, og som jeg delvis svevde på for 5 år siden. Mye var jo negativt da og, men nå föles alt egentlig dritt. Jeg gruer meg til jeg får enda större mage. Gruer meg til ungen kommer ut. Jävla Sverige! At man ikke kan få bruke barnehagen som man vil. Jaggu verdt det å betale maxprisen på 2350 som jeg gjorde i Norge jo, bare for å ha muligheten til å parkere en grinete og sur 4-åring der i stedet for å ha han hjemme der vi surer hverandre ned enda mer.
Jeg satte virkelig ikke nok pris på luxusen det var å levere han der til leking kl 10 og hente igjen kl 15 evnt de dagene jeg hadde fri.
Nå har jeg ikke den muligheten. Har man fri, så tar man seg av ungen sin selv. Kan delvis kjöpe det resonemanget, men faen a! Når du skal tilbringe en fuckings dag med handlig, bankärender og annet dritt som en 4-åring synes er elendig kjedelig. Da synes jeg heller de har det bedre i bhg der de vil väre....väre sammen med lekekompiser og gjöre det 4-åringer er skapt til: LEK!
Men neida, jeg sleper på en stakkars grinete 4-åring som absolutt ikke vil väre med, både hit og dit. Jeg blir grinete av å gjöre det, og ha blir grinete av det. Og jeg leeeengter til de dagene jeg jobber.
Selv når vi er hjemme og skal kose oss, så kjeder han seg. Og så blir det klenging og masing. Og jeg sliten og rött blir ikke på bedre humör av det akkurat.

Nå höres det ut som jeg rett og slett ikke liker å väre sammen med min egen sönn, men da tolkes alt feil. Tolk det heller at jeg syter litt.
Jeg trives masse med sönnen min. Men jeg savner noen ganger å väre bare meg. Ikke kjäreste, ikke samboer, ikke mamma.
Kanskje bare meg. En venninne. Eller bare meg.
Om jeg vil ta en tur på senteret, om enn bare for å titte litt, eller om jeg må handle litt. Å kunne få gå der i ro og fred uten mas, grin og en unge som stikker av etter 10 min fordi det er kjedelig.
Fordi han heller vil väre i bhg og leke.

Jeg gruer meg til bebisen kommer. Da får sönnen min bare väre i bhg 3 timer pr dag.
Til de som har födt selv, vet hva det tar på kroppen. Hvor sliten man blir av å ta seg av, skifte på, mate, og bli vekket utallige ganger hver natt.
Og så skrives det så mye om at man skal hvile/sove når bebisen sover.
BULLSHIT! Dette er skrevet for förstegangsfödende kvinner. Ikke for de som skal ha nr 2, 3 osv.
Når skal man få muligheten til å hvile når man har en 4-5 åring som også skal ha sin oppmerksomhet?? Som trenger sin del av sin mammatid og kos.
Hvordan löser man dette når mannen jobber 10-19 så og si 7 dager i uken..
Jeg er ikke på spesielt bra humör idag. Jeg er deprimert. Jeg hater situasjonen jeg sitter i for öyeblikket. Jeg håper den blir der inne. Jeg er forbannet for at landet Sverige tar fra meg muligheten til å få en annen fölelse på barnet, en fölelse og kontakt jeg får ved å vite kjönnet. Men den gleden gir det meg ikke. Jeg må söke meg privat til Norge for UL der.
Nå vil jeg bare at klokken skal bli leggedags for den stakkars sönnen min, så jeg kan legge meg å sove. Så er det jobb imorgen. Opp tidlig. Opp tidligere for jeg skal levere sönnen på dagis......så får mannen en frimorgen.
Når får jeg min fridag?... Jeg gjetter om 18 år.

Wow! Lettere sjokk og en fin dag

Jösseball!

Har hatt en strålende bra dag på jobb, våknet tröttere enn tröttest, og ville ikke stå opp når elskling lå ved siden av. Heldigvis sto ha nopp samtidig. Lettere da enn å se han sove sött videre.

Fikk et lass med varer, men hadde oppläring og sjefen var der itillegg,så vi var 3 stk på jobb. Oppläringsgutten klarte seg bra selv i kassa, så vareberget ventet trofast på meg. Artig å kose seg uten å stresse med det.

Kom hjem og hentet en glad og blid 4-åring på dagis. Deilig. Normalt skriker han og löper motsatt vei så fort han se meg. Artig skjönner du. Bra han koser seg i bhg, men virker jo som jeg misshandler han jo. At han ikke vil väre med hjem.

Herr Troll som han også kalles spiste masse middag, og jeg satte igang med å henge opp töy. Underholdning på höyt nivå altså!

Kjapp dusj, på med klär. Og jeg så meg i profil. Mega-mage jo! Wow! Er det mulig??? Om 2 dager er jeg 14 uker på vei.....og dette ser seriöst ut som 5-6 måneder.

Trodde ikke jeg hadde blitt så mye större, men snakk om å bli blendet i speilet da. Eller väre regelrett BLIND!!!

Jaja, det blir vel ikke bedre av at jeg klager over det, litt artig når folk spör da. Og jeg svarer at ejg bae er 3 måneder på vei:D Tror vel jeg ljuger eller noe;)

Snart er det Tupperware-demo hos svigerinne, og jeg gleder meg stort. Tupper er bra. Det liker vi! Og da dumper vi sönnen på jobben til mannen så lenge.

ha en strålende kveld videre.

Her fölger bilde tatt idag som dokumentasjon på size-mage:

Aaaargh! 4-åringen gör meg gaaaal!!!

Dagen begynte så bra. Jobbet sent igår, og var ikke hjemme för en time etter at jeg bruker å väre hjemme etter stengning. 2 pinsedag, motorveien var stengt, alle sto i kö og måtte kjöre gamle veien som går forbi jobben min. Altså jeg var dödskjört. Våknet av at mannen våknet litt over 8 i morges. Våknet til liv temmelig fort jeg og. Kjedelig dag, what to do??
Pappa ringte og lurte på et eller annet. Så vi ble enige om at jeg skulle ta en tur til anetter at vi hadde tatt turen til Clas Ohlson sammen. Pappas HEAVEN! Lekebutiken for de store guttene.
Jeg ble skjemt bort med smörbrödgrill og lilletass fikk ny drikkeflaske og nye lekebiler til Cars-samlingen.
Og så fant jeg nye arbeidshandsker til mannen. Tror ikke han tar hintet;) Neida, han har spurt etter dem selv.
Deretter ble det en kjapp tur innom Burger King(ja,burgersuget er stort), för vi vendte bilen over grensa og til pappa.
Noen koslige timer senere hjem og ete restemiddag fra igår(godtgodt, flinke mannen).
Så kveldens store skrekk. Lillegutt har värt kjempesnill hele dagen, og vi har ikke kranglet en eneste gang idag...uvanlig....
Vi skulle en tur til byen og bytte gassflaske og deretter handle litt matvarer. Liten fikk liten handlevogn og suste mellom hyllene. På vei mot kassa, noe i matveien fanget min oppmerksomhet, snu seg rundt for å sjekke.....og rundt til liten tass igjen....nei, borte. Vogna sto der alene og forlatt. "Hvor i H----- er den ungen??? " Kjente jeg ble dritsinna. Lot vogna stå og trasket hyllemeter for hyllemeter, men null sönn.
Etter å ha trålet butikken på langs kjente jeg en lettere panisk fölelse. Tempoet ökte da jeg satte igang med tversgående. Siste delen av butikkhelvetet satt en liten gutt på 4 år og kjörte bil på gulvet i den lille lekeavdelingen jeg netopp hadde värt innom. Faens dritt!
Jeg grabbet tak i barnet og bar det pent og bestemt ut i bilen med han grinende.
Inn for å betale. Da slo det meg at..herregud, tenk om noen så det da? Og trodde at jeg kidnappet en unge?! Men jeg var for stresset til å le. Jeg gjör det nå.
Jeg fortsatt sint, hjem og dytte i kveldsmat. Og rett i seng! Surt det gutten min! Håper du lärer til neste gang. Men da får du nok pent sitte i bilen til du har fattet opplegget.
Ikke skremme mamma sånn.
Puh! Nå tror jeg jaggu jeg skal innvie smörbrödgrillen med utbyttbare plater....men kanskje vente til mannen kommer om noen min..