Endelig fått time til ultralyd! Glede seg:-D

Dagen begynte omtrent som gårdagen. Ikke i verdens beste humör. Ganske nedfor og lei seg. Med hodepine for 5 dagen på rad eller noe.....Alvedon har blitt en kjärkommen venn i veska sånn i tilfelle det blir for ille.
Men utover dagen ble humöret bedre. Fikk fortalt mannen litt om hvorfor jeg fölte meg så deprimert. Og det ble gradvis bedre. Smilet satt ikke så langt borte lenger.
Har iogforseg ikke gjort mye vettigt denne arbeidsdagen. Den gikk med til å vente....vente på en sur og skikkelig grinete Posten-sjåför som skulle levere blader til oss. Nå har vi tilfeldigvis det störste utvalget av ukeblader og div som finnes å oppdrive de närmeste 5 milene. Noe dette grinete kvinnfolket har fått med seg. Når vi venter inn 20-40 bunter á 6kg tidningsbunter hver tirsdag og torsdag i forhold til andre som max får 10 stk....da hadde det värt gull om hun kunne ta seg bryet med å kjöre innom oss så fort hun kom inn på området istedetfor å levere til alle andre först. Dustekjerring!
Jeg skriver ikke dette for å hakke ned på en stresset dame. Jeg skriver dette for at hun har jobbet i den jobben og kjört den ruten X antall ganger og kan den i blinde...og er fortsatt like jävla treig. Mens når en eller annen annen postsjåför tar den ruten så kommer han traskende inn rett etter 13 og ryter "tidningar" til meg. Så hvorfor ska ldet da väre så vanskelig å få organisert kjöringa litt bedre og väre i tid??

Sjefen skulle overta etter meg og jobbe til stengning ikveld. Så hun fikk jobben med alle bladene. Jeg rakk heldigvis å röske opp halvparten för jeg gikk hjem for dagen.

OOOOG : Det beste på hele dagen. Som jeg og min elskede har ventet på i evigheter föles det som. Jeg er nå i uke 15 og får da ringe å bestille time til UltraLyd. Endelig er vi snart framme ved den tiden da man kan få "se" bebisen for förste gang. Normalt gjöres denne undersökelsen i uke 18. Jeg tenkte vel da at det sikkert tar litt lenger tid med tanke på at jeg bare har fri èn dag den uken der. Men jaggu klarte hun å legge meg til om lit over 2 uker a gitt. Strålende fornöyd! Jeg gleder meg sånn. Som tidligere fortalt suger det at vi ikke får vite kjönnet....men jaggu om jeg skal pröve å finne det ut selv. Mannen tror det blir jente. Alle andre jeg kjenner tror det blir jente. Det hadde värt veldig göy med en liten fröken siden jeg har en sönn fra för. Men får jeg en sönn til blir jeg like glad. Bare bebisen har armer og bein på rett plass og at ikke noe er galt psykisk eller fysisk.
Nå har jeg nedtelling til ultralyd. Så får vi höre hjertelyd litt etter det hos BM(barnmorskan).

Jeg leter nå etter tegn på liv der inne. Det er tidlig enda, men likevel synes jeg selv at det föles som små bobler eller sommerfuglsprell der. Eller det kan väre magen min som spöker. Det er nok likvevel rett rundt hjörnet. Jeg kjente spark i uke 17 med sönnen. Så ikke lenge til jeg burde få bekreftelse på at det finnes noe der inne;)

Nå skal sönnen pysjes og nattes. Klem