Savner Norges barnehage-muligheter!!

Uke 14 +5. Og ikke i fin form. I rävva humör, og er trist og lei.....av det meste. Föler meg alt annet enn fin, mer litt oppblåst ballong. Og at alt er galt. Det er ikke de rosa skyene mange sier at de har under graviditeten, og som jeg delvis svevde på for 5 år siden. Mye var jo negativt da og, men nå föles alt egentlig dritt. Jeg gruer meg til jeg får enda större mage. Gruer meg til ungen kommer ut. Jävla Sverige! At man ikke kan få bruke barnehagen som man vil. Jaggu verdt det å betale maxprisen på 2350 som jeg gjorde i Norge jo, bare for å ha muligheten til å parkere en grinete og sur 4-åring der i stedet for å ha han hjemme der vi surer hverandre ned enda mer.
Jeg satte virkelig ikke nok pris på luxusen det var å levere han der til leking kl 10 og hente igjen kl 15 evnt de dagene jeg hadde fri.
Nå har jeg ikke den muligheten. Har man fri, så tar man seg av ungen sin selv. Kan delvis kjöpe det resonemanget, men faen a! Når du skal tilbringe en fuckings dag med handlig, bankärender og annet dritt som en 4-åring synes er elendig kjedelig. Da synes jeg heller de har det bedre i bhg der de vil väre....väre sammen med lekekompiser og gjöre det 4-åringer er skapt til: LEK!
Men neida, jeg sleper på en stakkars grinete 4-åring som absolutt ikke vil väre med, både hit og dit. Jeg blir grinete av å gjöre det, og ha blir grinete av det. Og jeg leeeengter til de dagene jeg jobber.
Selv når vi er hjemme og skal kose oss, så kjeder han seg. Og så blir det klenging og masing. Og jeg sliten og rött blir ikke på bedre humör av det akkurat.

Nå höres det ut som jeg rett og slett ikke liker å väre sammen med min egen sönn, men da tolkes alt feil. Tolk det heller at jeg syter litt.
Jeg trives masse med sönnen min. Men jeg savner noen ganger å väre bare meg. Ikke kjäreste, ikke samboer, ikke mamma.
Kanskje bare meg. En venninne. Eller bare meg.
Om jeg vil ta en tur på senteret, om enn bare for å titte litt, eller om jeg må handle litt. Å kunne få gå der i ro og fred uten mas, grin og en unge som stikker av etter 10 min fordi det er kjedelig.
Fordi han heller vil väre i bhg og leke.

Jeg gruer meg til bebisen kommer. Da får sönnen min bare väre i bhg 3 timer pr dag.
Til de som har födt selv, vet hva det tar på kroppen. Hvor sliten man blir av å ta seg av, skifte på, mate, og bli vekket utallige ganger hver natt.
Og så skrives det så mye om at man skal hvile/sove når bebisen sover.
BULLSHIT! Dette er skrevet for förstegangsfödende kvinner. Ikke for de som skal ha nr 2, 3 osv.
Når skal man få muligheten til å hvile når man har en 4-5 åring som også skal ha sin oppmerksomhet?? Som trenger sin del av sin mammatid og kos.
Hvordan löser man dette når mannen jobber 10-19 så og si 7 dager i uken..
Jeg er ikke på spesielt bra humör idag. Jeg er deprimert. Jeg hater situasjonen jeg sitter i for öyeblikket. Jeg håper den blir der inne. Jeg er forbannet for at landet Sverige tar fra meg muligheten til å få en annen fölelse på barnet, en fölelse og kontakt jeg får ved å vite kjönnet. Men den gleden gir det meg ikke. Jeg må söke meg privat til Norge for UL der.
Nå vil jeg bare at klokken skal bli leggedags for den stakkars sönnen min, så jeg kan legge meg å sove. Så er det jobb imorgen. Opp tidlig. Opp tidligere for jeg skal levere sönnen på dagis......så får mannen en frimorgen.
Når får jeg min fridag?... Jeg gjetter om 18 år.