Livet som mamma til Nicolai og Filippa

söndag 1 november 2009

Negativ og ordentlig söppeldag:(

Våknet vel til en forsåvidt grei dag. Men var litt halvt om halvt trist og deprimert i går kveld. Og föler vel kanskje at noe sklei over til denne dagen også.
Mökkalei av å föle meg stor, tung, feit, andpusten.... savner klärne mine. Gått med tjockisklär i 6 mnd...og det SUGER!!!
Mannen jobber som de gjör der han jobber. Der man får väre takknemlig for en fridag i ny og ne. Normalt plager ikke dette meg så altfor mye med tanke på at jeg visste hvordan ting var da jeg ble sammen med denne mannen. Jobben hans er bare slik. Sjefen er ifölge meg dust. Men men...Det går å drömme om at han finner noe annet. Noe mer familielivaktig..

Igår og idag har jeg fölt meg alene, forlatt, utmattet etter å ha gjort ikkeno*sukk* osv...
Negativ til alt. Mannen kommer sikkert fortsette jobbe som han gjör selv etter at Fröken Liten er födt, jeg blir sittende som så og si alenemor til 2. Dumme Sverige der eldstemann ikke får gå på dagis mer enn 15 timer i uka(dritt). Og så er det höst, regngrått. De negative tankene er mange...

Sönnen er egentlig veldig snill han, har noen trollepisoder i ny og ne...men normalt sett overlevbart. Ikke nå nei. Skulle hjelpe han å vaske og kle på i morges....og jeg måtte snakke til han et par ganger for mye...og det var nok. Da gadd jeg ikke mer. Endte med at jeg slengte fra meg klär og tannbörste, trampet ut av badet og smelte igjen döra.
Stakkars barn!! Han fikk gjöre det selv..noe han utmerket godt klarer. Men jeg er så lei. Lei av å tjate og ikke ha energi nok til å stå i mot. Mase og krangle om alt.
Deretter satt jeg å grinet og var allment på rävva humör i noen timer.
Ikke sur...men trist. Lädsen. Lei for at alt går ut over han. Lei for at ting er som de er. Lei for at jeg går alene dag ut og dag inn. Vaskerommet er knapt påbegynt. Det må fikses ferdig för badet kan få hyller og stelleplass. Og det må fikses for at jeg skal ha et sted å legge alt babytöy som nå ligger ferdig vasket og brettet i babysengen på soverommet.
Alt föles kaos! Uferdig. Og bebisen kan komme om 3 uker....eller senere. Hadde 5 uker til termin igår! Tiden går så fort!
Og så kommer mannen hjem halv 8 på kvelden etter jobb og er sliten og släkk. Og jeg får dårlig samvittighet for at jeg ikke har ork og energi i kroppen. Vil at han skal få rävva i gir og fikse ting klart. Og får enda mer dårlig samvittighet av det. Han jobber seg selv ihjel.
Nei, krype ned under dyna og gjemme seg kanskje.

Litt bedre nå. Jeg fikk en time på senga i formiddag mens lilletass tittet på Lady og Landstrykeren.
Men jeg skulle vel ärlig talt heller värt ute med han og lekt.... Null ork... mer samvittighetsgnag*sukk*
Jeg vil ha tilbake kroppen min, og med den dunderenergi som jeg bruker ha.

5 uker igjen. Kanskje 7. Håper på 3.

Ha en fin söndag videre. Nå skal jeg kosemose min elskede sönn:-*

1 kommentar:

Ove Andrè, Stina Beate, Anders Kristoffer og Emma Victoria Klungreset. sa...

Huff da, hørtes ut som en litt trist start på dagen for deg! håper virkelig at dagen tok seg opp og du fikk kost deg litt med små'n