Venter fortsatt jeg...og mens vi venter sliter vi oss ut... :P

Igår var en fin dag. Solen tittet fram og det var ganske varmt. Rundt 8-9 grader og knapt nok et vindpust. Dagen för hadde jeg tatt en desperat liten hoppetur på trampolina i håp om å rett og slett hoppe ut bebisen. Jeg behöver ikke gnåle noe mer om hvor lei jeg er av å gå gravid, så alle midler tas i bruk.... Men det kom ingen bebis. Hadde vel ikke ventet det, men går å håpe.

Så lenge det ikke funket noe nevneverdig kunne den jo like godt monteres ned for vinteren.

Jeg er jo uansett mer enn lovlig sent ute med å få gjort det. Som sagt så gjort. Og det var jaggu godt å bli ferdig med det. Tok ikke mer enn en time heller.

Men kroppen hadde ikke godt av det. Alt skrammelet skulle deretter pakkes pent sammen og slepes inn i låven. Der får mannen flytte det videre oppover og vekk.

3 stk enormt nyskjerrige sto og glodde på hva som foregikk rett utenfor inngjerdingen deres. Det ble mye synsing og mening om hva og hvordan matmor gjorde ting og tang og i hvilken rekkefölge tingene ble gjort. Så ble det litt havre og pellets etterpå for gode meninger.

Jeg var da ikke alene om å montere ned trampolinen. Min lille hjelper synes det var skikkelig stas selv om det var litt synd at leksaken hans nå skulle bort.

Og slik så det ut da vi var så og si ferdige og lilletroll sprang rundt og samlet opp et enormt antall med trampolinefjärer.

Det skal sies at jeg tidligere på morgenen hadde stövsugd hele huset, vasket gulver og bad. Og var formelig ganske daukjört etter å ha gjort for meg alt dette.

Det bar rake veien inn, lille hjelper fikk sin godisskål og fant fram Aristokattene, og den store tunge mamman hans veltet seg krumböyd ned i seng...og ble der den neste halvannen timen.

Men jobbingen hadde satt igang et bekkenproblem uten like. Så når jeg vel hadde kommet meg ut av seng igjen vagget og vraltet jeg rundt de närmeste 3 timene för bekken var på plass igjen, og gåinga var nogenlunde normal igjen.

Da vet vi det. Ta det pent framover!

Så idag skal ikke noe gjöres. Bare vente.
Har mageknip. Som om jeg er skikkelig sulten. Sovet urolig hele natten pga dette. Men det er vel bare å se framover, dagene går.

Nå skal jeg dra med meg min lille stakkar til Nordby og Djungelland så han får ut litt energi. Han elsker det, og siden mamman hans er skapelig udugelig bevegelig om dagen får man ta til takke med det som går å gjöres.