Livet som mamma til Nicolai og Filippa

måndag 11 oktober 2010

Opp og stå!

Min lille store fröken vokser seg til, og jeg har satt en knapp på at hun faktisk begynner å gå för 1-års dagen. Ikke at jeg stresser med det, eller forsöker lokke henne til å gå.

Men det er morro når det skjer noe igjen....eller skjer gjör det vel forsåvidt hele tiden, men de stooore tingene som rulle rundt(höres ut osm en hund), krype, sitte, krabbe.....og nå stå da.

Hun sto i badbalja av alle ting da hun bare reiste seg opp uten å holde seg i noe eller så.


Her står hun helt selv...
Bare rett opp. Og gjett om mamman var stolt da gitt;)

1 kommentar:

inger-elise sa...

ååh det skjønner jeg godt du ble stolt av!! flinke jenta!