1 år...

Kom til å tenke på en sak nå netopp. Det er den 20 idag.. Den 17 hadde jeg og mannen värt sammen 1 år. Hvor tok tiden veien?
Hva har hendt det siste året? Hjelpes hvor mye som har skjedd. Tör nesten ikke tenke på det. Og om 3 mnd er vi plutselig 4 i familien...
Mye tanker som rusler om dagen. Er i mye deprimert humör. Ikke särlig göy egentlig. Spist dårlig de siste 2 dagene. Kastet opp idag. Sov dritdårlig natten til idag. Ba meg fri fra jobben imorgen for å bare få en dag å komme meg på. Jeg tåler jo ikke noe jobb lenger.
Magen drar seg sammen hele tiden. Tror jeg lider av et stressyndrom eller noe. Kan ikke väre nyttig det der.
Hadde mye sammendragninger/kynnere med sönnen også, men nå kommer de tett. Så tett at jeg begynner bli närvös. Fikk svar fra Försäkringskassan igår ang Havandeskapspenning-söknaden .Sjefen hadde jo glemt skrive under på om det lar seg omplasere meg på jobben(noe det forövrig ikke gjör).
Så da tar det enda lenger tid för papirene er i orden og söknaden blir avslått/innvilget*sukk*
Håper jeg får den gjennom. Jobben tar på kroppen. Mye sliten, og jeg har enda 3 mnd igjen av svangerskapet.
Jaja, nei nå får jeg plukke opp et stk badeengel. Sönnen roper om at han har fått rosinfingre=)