12 UKER!

Tjohoo!
Det sies at etter 12 uke kan man slappe av og puste ut. Jeg har aldri trodd at noe har värt galt med knöttet eller at jeg skulle miste det, men man slapper av mer, og har på en måte stresset fram til man passerer den magiske streken som kalles det å gå inn i 12 uken. Slik jeg har gjort nå.
Nå kan jeg kanskje snart fortelle sönnen at han skal bli storebror. Det får bli mannens jobb;)
Skal bli artig å se reaksjonen. Han har tjatet i en evighet på å bli storebror. Og alle tror det er en jente. Jeg vet fortsatt ikke. Ikke en liten smule anelse en gang. Håper han ikke setter seg inn på at det er en lillebror han vil ha da. Litt vanskelig å forklare det for en 4-åring.
I dag regner det som vanlig, har besök av ei venninne, får besök av min bror og hans barn utover formiddagen. Og så skal jeg og venninna grille utover ettermiddagen. Regnvär eller ei:-D Her skal grilles!
Og så funderer jeg på å ringe min gamle fastlege i Norge og tigge litt om å få höre hjertelyden til bebisen. Jeg har drömt og lengtet etter dette, og barnmorskan her i sverige snöt meg for den godbiten. Kan liksom ikke helt glemme det,eller komme over det. Dritskuffa! Må pröve å gjöre noe med det. Önsk meg lykke til. Kommer tilbake til resultatet.
Ha en strålende dag i regnet!

Notis!: Sjekket netopp gjennom mine gamle papirer over graviditeten til sönnen for 5 år siden. Glemt eller fortrengt: Jeg fikk ikke höre forsterlyd för uke 17! Fuck it! Så det er vel bare å smöre seg dobbelt inn med tålmodighet og bare vente i 8 uker til da til etter ultralyd(UL). Da var det oppklart.