Eurovision, 17.mai-feiring og skuffende MVC-besök

Kan jo begynne med at jeg som norsk i Sverige er passe fornöyd med innsatsen i Eurovision....og at han Alexander Rybak vant. Syntes det svenske bidraget egentlig er skikkelig bra, så ble egentlig litt skuffa at de ikke kom höyere opp på scoringslista. Hadde en halvfurten mann ved siden av meg i soffan hele lördagskvelden....selv om han sa selv etter 3 stemmer at Norge kom til å dra hjem seieren uten tvil. Men mer furt ble han jo större forsprang Norge fikk på de andre.



Han var litt glad bare. Jeg dritfornöyd:D







17 mai tilbringet jeg og sönnen i Halden sammen med familien min.


Jeg var litt sliten og släkk, og hadde en delvis hyper sönn, så vi ble lit uvenner til tider.


Men det löste seg utover dagen. Tilbringet ettermiddagen hos min far. Var kjempekos å skravle et par timer i sola, mens sönnen lekte seg trött. Lettere solbrent på brystkassa ble jeg og med tanke på sol og litt kjölig vind. Glemmmer bort at man faktisk får sol så lenge det blåser. Deretter vendte vi nesa over Svinesundbrua igjen, og stoppet innom jobben til mannen for å si "hei". Deretter hjem i seng med småtassen, for så å duppe av på soffan selv.











I går mandag hadde vi fri alle 3. Deilig. Mannen holdt på ute i hagen, og jeg stövsugde og ryddet et soverom fra .....helvete.... mens lilletass lekte i alle hjörner av hus og hage. Litt springing i veien for oss begge:p





Rundt lunchtideer skulle mannen og jeg en tur til MVC igjen, mens sönnen fikk väre en liten tur på dagis så lenge. Jeg fikk negativt svar på alle prövene, og det er jo bra. Fikk så vite at man ikke får höre hjertelyden för ETTER ultralyden i uke 18-20. For noe dritt a. Ble skikkelig skuffa jeg. De ville ikke gjöre det såpass tidlig på grunn av usikkerhet om å höre den, og vil ikke gjöre foreldrene usikre på at det lever der inne.


Sist jeg gikk gravid fikk jeg höre dne fra rundt uke 13 tror jeg. Det var jo den store gleden, og trösten man fikk iogmed at det föltes som en evighet til man fikk se grynet på ultralyd. Nå må vi vente enda lenger. Ultralyden först. Den gleder vi oss til. Få se nurket. Men hadde håpet å få et virkelighetstegn för halve tiden har gått da. KJEMPESKUFFA!!!!





Etter besöket gjorde vi som sist. Gikk og spiste lunch mens vi enda hadde barnefri. Jeg valgte kjöttlunchen som min elskede, men var så grådig ved salatbordet at når selve maten kom, var jeg egetnlig halvmett alt. Var jo så godt med suppe og salat jo....*rödmer* Og jeg orker ikke like mye mat lenger. Sier stopp temmelig fortere enn jeg tror. Kroppen er rar.

Ellers begynner den kroniske kvalmen å gi seg til tider, så håper det er et godt tegn på at det jeg snart slipper dens fölge.Trött fortsatt, men ikke like framtredende som för. Jeg har jo tross alt sovet i 7 uker så..... ;)





På kvelden gikk vi 3 i lille familien en liten tur ned til innsjöen et lite stykke fra gården. Der tok vi en liten pust för mannen spikket tresverd til sönnen min. Noen ble fornöyd ja!


Så var det hjem og i seng for minsten, för vi 2 större parkerte foran Monopol, der jeg ble regelrett banket av mannen. Ikke göy! Revansj innen närmeste framtid tror jeg.





Og om en liten liten stund skal vi på vårfest i barnehagen. Kose oss litt för leggedags!